Vi trenger mat og medisiner

Rekk opp hånda den som nå synes det er lurt å brakklegge en million dekar jordbruksareal i Norge.

Saken oppdateres.

Koronaviruset har satt hele Norge i unntakstilstand. Samfunnsfunksjoner stenges av eller går på tomgang. Nå får vi en fullskala demonstrasjon av hva som er virkelig kritiske funksjoner. Hva er det vi ikke kan klare oss uten?

Mat og medisiner står øverst på lista. Tilløpene til hamstring i både dagligvarebutikker og apoteker viser at det er mange som tenker sånn. Økt etterspørsel har ført til rasjonering av ulike legemidler. Allerede før koronaviruset var legemiddelmangel et problem. I rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019» påpeker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at produksjons- og forsyningslinjene for legemidler er lange og uoversiktlige. Virkestoffene produseres i stor grad i Kina og India. Vi har så godt som ingen produksjon av legemidler i Norge.

Helsedirektoratet har konkludert med at legemiddelberedskapen må bedres. Blant anbefalingene er å styrke beredskapslagrene, samt vurdere produksjon av legemidler i Norge, Norden eller Europa. Legemiddelindustrien er globalisert og kommersialisert. Når produksjonen er konsentrert til et fåtall lavkostland, er forsyningslinjene sårbare for forstyrrelser.

Vår tids ideal har vært å effektivisere veien fra produksjon til konsum. Lagring er tap av tid og penger. Når vi ikke har lagre, oppstår det raskt mangelsituasjoner. Vi opplever nå kritisk mangel på smittevernutstyr i helsevesenet.

Vi har fortsatt mat. Etter hamstringstendensene før helga har butikkene blitt fylt opp. Samtidig er det naivt å tro at verdens kompliserte matsystem forblir upåvirket av koronautbruddet. Da DSB gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning i 2017, så ikke direktoratet for seg hendelser med høy risiko. Det kunne inntreffe ulike forstyrrelser i forsyningene med for eksempel logistikkproblemer og kortvarig knapphet på enkelte varer, konkluderte DSB.

Ingen av de tenkte scenariene handlet om en global pandemi. DSB forutsatte dessuten at «fungerende internasjonale handelssystemer gjør det mulig å importere mat». Det kan vi nå, i en tidlig fase av pandemien, neppe ta for gitt. Korona kan få konsekvenser for matproduksjonen. Her hjemme bekymrer bøndene seg for både våronn og innhøsting uten tilgang til de 30.000 gjestearbeiderne som vanligvis er sysselsatt i landbruket. Andre land opplever tilsvarende eller andre utfordringer som kan svekke matproduksjonen.

Dernest er vi avhengige av at transport- og handelssystemene fungerer. I en tid der land etter land stenger grensene, er dette ingen selvfølge. Dessuten kan mateksporterende land innføre eksportrestriksjoner i krisetider. Det har vi tallrike eksempler på fra tidligere. Er det knapphet på mat, sørger en for egen befolkning før en forsyner andre. Som om dette ikke er nok: Matmangel er en sikker oppskrift på sosial uro og konflikt. Konflikter kan destabilisere verdens forsyningslinjer for mat.

I fjor konkluderte Landbruks- og matdepartementet, etter lang offentlig debatt, at det ikke var behov for å opprette beredskapslager for korn, da det ikke ble ansett som sannsynlig at tilgangen forsvinner. Beredskap handler om å ruste seg mot plutselige og uforutsette hendelser. Kanskje kan denne pandemien justere oppfatningen av hva som er sannsynlig og ikke. Det som vi før anså som uvirkelige tilstander, er nå en realitet.

Da må vi realitetsorientere oss. For eksempel i spørsmålet om nasjonale beredskapslagre av medisiner og mat. Vi bør også se kritisk på Klimakur 2030s forslag til tiltak for å redusere klimagassutslipp. Et av dem er å senke forbruket av rødt kjøtt med den konsekvens at én million dekar norsk jordbruksareal går ut av drift. Kostholdstiltaket anses å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gresspisende husdyr har vært en grunnleggende forutsetning for dagens Norge. I et karrig jordbruksland, der korte vekstsesonger rett som det var slo feil, var husdyrene på sett og vis et beredskapslager på bås.

Samfunnsøkonomi er en snodig vitenskap. Det skal altså være lønnsomt å sage av den greina vi selv sitter på. Eller oversatt til vår aktuelle situasjon: Slakte kua vi kan leve av i morgen.

På forsiden nå