Skjebneuker for norsk økonomi

De neste ukene vil avgjøre om det var fornuftig å lette på flere av smittetiltakene. Hvis vi mister kontrollen på smitten, blir det en lang nedtur for norsk økonomi.

Oslo 20200407. Kunnskapsminister Guri Melby (V), Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Saken oppdateres.

Du puster kanskje lettet ut og regner med at vi snart er tilbake til normalen etter at helseministeren nylig sa at smitten nå var under kontroll? Dagen etter informerte regjeringen at flere smittetiltak oppheves fra 20. april. Tre ekspertutvalg hadde gitt sine råd, de var ganske entydige: Det er fornuftig å åpne barnehager og skoler for de yngste elevene, gi flere yrkesgrupper mulighet til å komme tilbake til jobb og åpne hyttene igjen for overnatting. Men du bør ikke juble for tidlig. Kommer smitten tilbake, må vi starte på nytt igjen. Da vil det ta lang tid, med nye strenge tiltak, og det vil koste flere liv og mange milliarder før vi har kontroll igjen.

LES OGSÅ: Koronaviruset kan skade norsk økonomi i flere år fremover

Det var ikke mange som lurte på hvor mye smittetiltakene vil koste framover da regjeringen lettet på tiltakene denne uka. Det skal ikke stå på penger, har også finansministeren understreket flere ganger. Men de økonomiske kostnadene for samfunnet og for deg og meg har likevel vært viktige for avgjørelsen til regjeringen. Spesielt nå med en arbeidsledighet på nivå med 1930-tallet.

Avveiningen mellom tiltak og konsekvenser handler ikke bare om liv, men også livet etterpå. Jo raskere vi kan komme tilbake til det som ligner en normalsituasjon, jo lavere er omkostningene for økonomien. At regjeringen letter noe på tiltakene, er bra og begrunnes godt. Dersom helsemyndighetene undervurderer smitten eller innbyggernes disiplin, vil regjeringen måtte dra i håndbrekket. Det vil være svært uheldig og kan ramme hele samfunnet med nye tiltak.

Ekspertgruppen som har sett på de samfunnsøkonomiske konsekvensene, anslår at smitteverntiltakene har ført til en nedgang i aktivitetsnivået målt i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge på knappe ni prosent. De samlede kostnadene per måned er beregnet til rundt 24 milliarder kroner for de tiltakene som er innført så langt. Dette tallet omfatter virkninger som er direkte knyttet til økonomisk verdiskaping, og ikke andre virkninger på velferd eller langsiktige virkninger.

LES OGSÅ: NHO spår fall i BNP på 8,7 prosent mot i fjor

Stenging av en rekke tjenester, forbud mot arrangementer, stengte skoler og barnehager, karantener og reiserestriksjoner, oppfordring til hjemmekontor og generelt å holde seg hjemme, har ført til en kraftig nedgang i økonomien, både fra tilbuds- og etterspørselssiden. Ekspertgruppen mener at de økonomiske skadevirkningene av smitteverntiltakene vil forsterkes over tid, ved økende arbeidsledighet, gjeldsproblemer og konkurser, selv om de meget omfattende støttetiltakene vil dempe skadevirkningene.

LES OGSÅ: Er et svensk liv mindre verdt

Når regjeringen nå har valgt å følge en slå-ned-strategi med strenge smittetiltak, er det viktig for samfunnsøkonomien at myndighetene så raskt som mulig starter en forsiktig nedtrapping av tiltakene. Alternativet hadde vært å vente ytterligere noen måneder for å få enda bedre informasjon om smitteutviklingen, flere tester og at helsevesenet var enda bedre forberedt. Men det ville ha kostet mange milliarder, flere konkurser og arbeidsledige, og det ville ha forlenget den økonomiske krisen.

Det er derfor grunn til å følge smitteutviklingen tett de neste ukene, og spesielt etter at lettelsen i tiltakene begynner å vises på smitteutviklingen. Det kan komme tilbakeslag, kanskje i noen kommuner med høyere smitte. Det vil være mulig å håndtere. Verre er det hvis smitten øker mer ukontrollert. Helseministeren har sagt at det er lett å miste kontrollen igjen. Derfor har vi alle en jobb å gjøre fortsatt. Vi kan ikke slippe opp på de enkleste, men mest effektive tiltakene. Vi må fortsatt holde avstand, vaske hendene og bli hjemme når vi er syke. Denne krisen er ikke over i år og vil forfølge oss også inn i de neste. Vi har ikke engang spilt halve første omgang, for å sitere statsministeren. Derfor er det er viktig å stå kampen ut.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå