Slipp elevene fri, send dem på skolen igjen

Regjeringen bør ta konsekvensene av det deres egen helseminister allerede har forstått: Neste sommer finnes ikke når du er ung.

Stine Tøndel jobber ved Åsvang skole. De har åpent for elever i Trondheim som trenger tilsyn i påska, dersom foreldrene må jobbe.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Vi må ikke underkjenne ungdommens bidrag i koronadugnaden. De har gitt avkall på både fritidsaktiviteter og en stor del av sitt sosiale liv for å beskytte mer sårbare grupper mot viruset. Og ikke minst, skolene har vært stengt i seks uker. Denne uka ble skolen åpnet for 1. til 4. trinn. Det er bra. Men det haster med å åpne opp for de eldre elevene også.

Ungdommer er i mindre grad enn eldre utsatt for å utvikle alvorlig sykdom. Når de har isolert seg og gått i karantenemodus sammen med oss andre, er det ikke først og fremst av hensyn til egen helse, men andres. Det var gledelig å høre helseminister Bent Høie (H) verdsette denne innsatsen. Han formulerte det både treffende og fint: «Neste sommer er for middelaldrende menn som kjøper karbonadedeig og dopapir på tilbud. Neste sommer finnes ikke når du er ung.»

Som Høie påpeker, våren du fyller 14 ligger ikke i ro og venter på at du skal komme, det er ikke mulig å vende tilbake til sommeren da du var 17, det er ikke mulig å feire russetiden på repeat. Ungdommen har ofret mye, sannsynligvis mer enn det vi voksne er klar over.

Både Høie og kunnskapsminister Guri Melby (V) sier at det er et mål at også de eldre elevene får komme tilbake på skolen før ferien. Regjeringen skal presentere planen for gjenåpning av de resterende barneskoletrinnene, ungdomskolen og den videregående skolen i neste uke. Da er vi allerede kommet til mai. Siste skoledag før ferien er fredag 20. juni. Det er altså ikke mer enn tiden og veien dersom elevene skal rekke å treffe skolekamerater og lærere før sommeren.

Jeg antar at helsemyndighetene arbeider på spreng for å finne ut hvordan skolene kan åpnes for alle innenfor rammene av et forsvarlig smittevern. Vi ser at de yngste trinnene som er tilbake på skolen, bruker et større areal enn normalt av smittevernhensyn. Selv om situasjonen er forskjellig fra skole til skole, vil det bli utfordrende å finne nok plass til å tilby undervisning til alle trinnene samtidig.

Det er likevel viktig å finne løsninger som gjør det mulig å få alle elevene raskt på skolen. Det er vel så viktig av sosiale grunner som av pedagogiske. Ungdommene som siden 12. mars har gått og tråkket hjemme blant foresatte og søsken, trenger å slippes fri. De har behov for å se og bli sett av venner og lærere. Det kan gjøres på skolen, under forsvarlige rammer.

Lærerne, ved Utdanningsforbundet, ønsker også elevene tilbake på skolen. Forbundets leder Steffen Handal er likevel opptatt av at det må tilføres nok ressurser til skolene i forbindelse med åpningen. Han advarer blant annet mot at lærerne gjøres ansvarlig for det forsterkede renholdet på skolen som smitteveilederen for skoler, SFO og barnehager stiller krav om. Lærerne har også reist spørsmål om det er nok lærere tilgjengelig, nå som undervisningen skal foregå i mindre grupper.

Kunnskapsminister Melbys svar er at det er nok lærerressurser tilgjengelig. Kravet til grupper i smitteveilederen samsvarer med lærernormen som ble innført for noen år siden. Lærernormen definerer nettopp hvor mange elever det skal være per lærer ved den enkelte skole. Mange skoler har likevel organisert deler av undervisningen i større grupper for å gi plass for personell med andre pedagogiske oppgaver. Å henvise til at lærernormen ivaretar ressursbehovet virker som en litt lettvint løsning.

Melby viser også til at kommunene har fått fem milliarder kroner i koronatilskudd, og at disse pengene kan brukes til ekstra innsats i skolene. Dette er imidlertid midler som kommunene kan bruke fritt. Skolene må dermed konkurrere med en helsesektor som mangler smittevernutstyr eller kommunebudsjetter som blør på grunn av sviktende skatteinntekter.

Regjeringen bør lytte til sin egen helseministers tale og prioritere de unge. Dersom det kreves, bør skolene sikres de midlene de trenger for å ta imot elevene på en trygg måte. Kunnskapsministeren kan også avlaste lærerne med å gi dem en pekepinn på hvilke deler av de ambisiøse læringsmålene som kan prioriteres ned på tampen av skoleåret. Det er viktigere å sosialisere elevene inn i skolemodus enn å kreve fullt læringsutbytte. Det er særlig viktig å få tid til å forberede de trinnene som skal begynne på ungdomstrinnet og i videregående skole på overgangen som venter til høsten.

På forsiden nå