Dekksguten

Romservisen er ikke som før på dekkhotellene.

Dekksmann: Dekkskifte før og etter korona er ikke det samme, skriver vår kommentator.  Foto: Kjell A. Olsen, arkiv

Saken oppdateres.

Mye er annerledes denne våren. Det har for eksempel blitt mye mindre snakk om dekkskifte. Setninger som: «Har du lagt om?» eller: «Hvor har du dekkene dine?» gjør seg ikke særlig godt på Teams eller i de få hverdagslige møtene med folk under sosial distansering. På dekkhotellene er heller ikke ting, eller «romservicen» som før.

Machoutgaven av venterommet til tannlegen – med Vi Menn på bordene og menn rundt på vent med kaffe i pappkopper, i en eim av gummi og olje, mens karer med skitt på fingrene skrur av og på dekk – er satt i karantene. Ny praksis med maks to kunder i resepsjonen samtidig, samt at du må sitte i bilen mens dekkene skiftes, gir et nytt innsyn i skiftet, nesten som en tur på slakteriet ved kjøp av kjøttdeig.

Å sitte i bilen mens den blir jekket opp og røffe, kortklipte karer arbeider raskt under deg, er en underlig opplevelse. Ikke mindre rar av at dere sitter tre sjåfører i biler ved siden av hverandre, omtrent som en drive-in-kino, hvor vi i stedet for bilkjøring på lerretet ser på en uendelig stabel av bildekk.

Det rister når karene under prøver å få av vinterdekkene. Jeg ser på han i nabobilen som ser inn i veggen og tenker at det er bra vi ikke kjenner hverandre. Sjelden har det føltes bedre å bli jekket ned noen hakk til slutt. Det er bedre ikke å se de som gjør jobben enn å se ned på dem.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg


På forsiden nå