De gode menneskene øverst

Kanskje gjør de feil. Bryter reglene. Meler sin egen kake. Men de er da gode?

  Foto: Reuters/Hannah McKay/Håkon Mosvold Larsen/Nana Rangøy/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Det ble en merkelig vår. Koronaviruset rammet de svakeste blant oss aller hardest. De syke og eldre ble brått mer sårbare. De med minst inntekt og lavest utdanning, ble permittert aller først. Og likevel er det helt andre historier jeg sitter igjen med.

Historiene handler om samfunnets øverste sjikt, de bemidlede, dyktige og heldige, både her hjemme og i utlandet. Denne våren har kommet med innblikk i hvordan disse lever og virker, men aller viktigst: Hvordan de tenker om seg selv og sin egen plass i samfunnet.

Han opptrådte «ansvarlig, lovlig og med integritet». Slik lød statsminister Boris Johnsons dom over sin egen stabssjef Dominic Cummings forrige helg. Cummings er blitt avslørt i flere brudd på de strenge karantenereglene han selv har vært med på å innføre under koronaepidemien i Storbritannia.

LES OGSÅ: Punken er død. Leve Kongen!

LES OGSÅ: Det fleksible fengselet

Statsministerens renvasking av egen stabssjef handler ikke så mye om hva Cummings har gjort: Kjørt 45 mil til sine foreldres gård i nordvest-England (med potensielt koronasyk kone og et barn i bilen), i stedet for å «holde seg hjemme», slik myndighetene insisterer på at alle bør gjøre.

Dominic Cummings da han kommer hjem etter den mye omtalte bilturen.   Foto: HANNAH MCKAY

Regelbruddet er kanskje lite, men praksisen med sosial distansering har tidvis hatt hjerteskjærende konsekvenser i flere land denne våren: Ektefeller er blitt fratatt sjansen til å ta farvel med sine livsledsagere på dødsleiet. Syke og eldre er blitt sittende uten kontakt med nær familie i månedsvis.

Og likevel er inntrykket at innbyggerne i de fleste land har gjort sitt beste for å holde avstand til hverandre, basert på en oppfatning om at kun dette kan hindre en massiv og mer dødelig krise til det verste for oss alle. Det er dette som er «dugnaden» – som egentlig handler om at noen må ofre mer enn andre.

LES OGSÅ: Smalt teater i rådhuset

Når stabssjefen i den britiske regjeringen bryter lover og regler under epidemien, handler renvaskingen av ham mest om hvem har er: En ansvarlig mann, ifølge statsminister Johnson. Full av integritet. En bekymret far, som bare gjorde hva alle gode foreldre ville gjort i møte med koronaviruset: Kjøre barnet i bil til sine besteforeldre.

Statsminister Erna Solberg sammen med Peder Weidemann Egseth etter en pressekonferanse.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Har historien om Cummings en parallell her hjemme? Det kunne i så fall vært statsminister Erna Solbergs politiske rådgiver Peder W. Egseth, som inviterte andre rådgivere, statssekretærer og viktige mediemennesker til øldrikking på Nesodden for å omgå skjenkestoppet i Oslo da koronatiltakene var på sitt strengeste etter påske.

Men turen ble avlyst og påfunnet beklaget da Aftenposten omtalte saken. Boris Johnsons renvasking av sin egen rådgiver, med et tydelige fokus på vedkommendes gode trekk som menneske, har imidlertid en klar parallell – som ikke handler om korona.

LES OGSÅ: Ingenting stort med Storbritannia

Da historien om påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangens påkostede «drømmeseminar» i Philadelphia ble kjent i april, handlet forsvaret av hedgefond-milliardæren først og fremst om hvor redelig og ryddig han er. Det var ingen smøretur, påpekte støttespillerne. Hvorfor ikke? Fordi Tangen er en bra mann.

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.h.) da han presenterte Nicolai Tangen (på storskjerm til venstre) som ny leder for Oljefondet. I midten: Avtroppende leder Yngve Slyngstad.  Foto: Ole Berg-Rusten

Det samme gjentok seg da debatten begynte å handle om Tangens private pengeplasseringer, bruken av skatteparadiser og hvordan det nesten med sikkerhet vil oppstå store interessekonflikter når han plutselig skal forvalte verdens største statsfond på vegne av oss alle.

En artikkel i Dagbladet lot oss imidlertid forstå det gjennom gode venner, deriblant flosshatt-filosofen Henrik Syse: Tangen er nysgjerrig, kunnskapshungrig, lite selvhøytydelig, hjelpsom, glad i å dele, lyttende, grundig, samvittighetsfull, vennlig, morsom, visjonær og bestemt, sto det.

Han er innovativ, framsynt, systematisk, analytisk, langsiktig, kreativ, personlig engasjert, klar over at han er privilegert, raus, kunnskapsrik, ansvarlig og sjenerøs, het det videre (jeg gjorde en sirlig nedtegning av alle superlativene). Så hvordan kan han da kritiseres?

LES PORTRETT AV SKYBAKMOEN: Den motvillige punkeren

Jeg tror vel egentlig at både Nicolai Tangen og Dominic Cummings er greie mennesker, selv om jeg tviler litt på briten. Men graden av godhet kan selvfølgelig ikke diktere om jeg har tillit til dem. Det handler heller om hva de gjør, hvordan de forvalter sin makt og opptrer i samfunnet.

At enkelte medlemmer av samfunnets øverste sjikt synes å tro noe annet, er foruroligende.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå