Glem krangelen, nyt det nye Torvet

Tirsdag åpner det nye Torvet. Det er blitt en attraksjon som hele Midt-Norge kan glede seg over.

Det nye Torvet blir offisielt åpnet i dag. Men stedet er en suksess, og folk har allerede tatt det i bruk i lang tid.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Midtbyen har hatt problemer i flere år, lenge før koronakrisen. Kjøpesentrene i utkanten har overtatt mer og mer av handelen, og flere butikker i sentrum har stengt. I tillegg har ombygginger og graving, først og fremst på Torvet, gjort Midtbyen mindre trivelig i en periode. Mange har også fått inntrykk av at det er mye vanskeligere å kjøre bil til gatene innenfor elveslyngen enn det faktisk er.

Nå ser alt mye lysere ut. Ikke bare Torvet, men hele Midtbyen, har åpnet seg. Før koronatrøbbelet rammet oss, var handelen på vei opp – og den utviklingen vil nok fortsette når alt blir mer normalt.

Nei, store folkemengder kan fortsatt ikke stå tett i tett. Derfor blir den offisielle åpningen av det nye Torvet også en dempet affære. Ordfører Rita Ottervik skal klippe snor. Det blir taler og musikk, og etterpå skal Trøndersk Matfestival fortelle hvordan de vil arrangere begivenheten i sommer. Men knapt femti personer er invitert, så det blir ingen folkefest.

LES OGSÅ: Byens nye storstue er snart klar til åpning

Det hadde det nye Torvet fortjent, for da Trondheim kommune endelig klarte å bestemme seg, har de gjort det aller beste ut av det. Torvet er virkelig blitt byens storstue, med nytt dekke, trær og planter og benker som myker opp det store arealet. Det er satt opp benker og bord inntil Hornemannsgården og Sommergården, og alt er plassert på en gjennomtenkt måte, der det er sol og varme.

Trærne gjør at Torvet blir mer oppdelt. Benkene er bygget av granitt, men har treverk som det er godt å sitte på. Enkelte steder finner vi også marmor. Alt er bunnsolid og vil vare i en evighet, men det aller viktigste er at de nye elementene får flere til å oppholde seg på den store plassen. Det har vi sett i flere uker allerede. Mange har tatt Torvet i bruk, og når smittevernreglene blir myket opp, kan vi få et yrende folkeliv.

Ombyggingen er atskillig mer forsiktig enn mye av det som er foreslått gjennom årene, men den er gjort på en elegant og gjennomtenkt måte. Det nye Torvet tar dessuten godt vare på byens historiske særpreg og bryter ikke med Cicignons byplan fra 1600-tallet.

Arkitektene i Pir II og Agraff samt konsulentfirmaet Multiconsult har gjort en god jobb, i tett samarbeid med kommunen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Midtbyen er flott. Bruk den

Turene mine omkring på Torvet de siste ukene tyder på at folk trives. De har tatt i bruk den store, åpne flata på en helt annen måte enn de gjorde før ombyggingen. Uteserveringer og flere kafeer og restauranter hjelper godt.

Det er godt gjort å gjøre Torvet til et sted der folk vil slå seg ned. For stedet har to store problemer. Flata er så stor at det er nesten umulig å gjøre den intim, og Trondheim er store deler av året en kjølig by, slik at Torvet kan føles kaldt og vindfullt.

De fleste av oss foretrekker dessuten smalere gater og mindre plasser. Det er derfor Bakklandet er blitt en slik suksess. Bakklandstorget – som også er i ferd med å få en kraftig oppgradering – er byens mest populære uterom, selv om det fungerer mer som et gatehjørne enn et torg.

Vi har all grunn til å glede oss over hvordan Torvet er blitt. Området vil ganske sikkert gi Midtbyen et oppsving.

Derfor kan vi legge krangelen og den lange forhistorien bak oss. Vi kan glemme det voldsomme engasjementet mot å røre Olav Tryggvason-statuen og soluret. Vi kan sette en strek over den omstridte arkitektkonkurransen for 15 år siden som ikke førte til noe som helst. Vi kan glemme det påkostede forslaget fra 2010, da ei gruppe næringslivsfolk med Odd Reitan og Ivar Koteng i spissen la fram forslag om å legge en slags filleryer på kryss og tvers, slik at det skulle «fremstå som trøndersk».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Den latterlige historien om Torvet

Det ble brukt store summer på alle planene, og det nye Torvet er heller ikke billig. Inkludert de arkeologiske utgravningene i 2016 kan prisen nærme seg 400 millioner kroner.

Vi kan lære mye av den nesten 20 år lange forhistorien. Men først og fremst kan vi glede oss over et flott torg som vil føre til større aktivitet i sentrum.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå