Borgerlig regjering versjon 5.0: Høyre, Frp og Senterpartiet

Siden Erna Solberg tok makta i 2013 har hun ledet fire ulike varianter av borgerlig regjering. Får vi en femte utgave neste år, med Senterpartiet som ett av partiene?

Saken oppdateres.

Da statsminister Erna Solberg (H) oppsummerte det siste halvåret for journalister og kommentatorer i hagen til statsministerboligen, snakket hun om sin store drøm – en ny borgerlig flertallsregjering etter stortingsvalget neste år.

Det er ikke første gang hun har hatt slike fantasier. Allerede i 2006 skisserte hun tanken om en borgerlig flertallsregjering. Den gangen avskrev de fleste av oss som lever av å analysere norsk politikk det hele som en utopi. Avstanden og mistroen mellom de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF var alt for stor til at det var tenkelig at disse partiene kunne holde sammen i én og samme regjering.

LES OGSÅ: Rødgrønn ledelse ble tatt av koronaskredet

Vi tok både feil og fikk rett. I januar 2019 sjøsatte Solberg mot alle odds sin etterlengtede flertallsregjering. Det skjedde etter KrFs dramatiske retningsvalg høsten 2018, der Solberg selv spilte en aktiv rolle ved å friste KrF med forhandlinger om abortloven. Den borgerlige samlingen var Solbergs hittil største triumf som politiske leder. Men som vi alle vet brast det hele ved at Frp forlot regjeringen ett år senere. Det er som salige Per Borten sa: Det er tungt å bære sprikende staur.

Avstanden mellom partiene var for stor. Det handler ikke bare om politisk uenighet, dette er til dels snakk om partier som misliker hverandre. Det sies om den gangen Frp fortsatt var i regjering, at yndlingsbeskjeftigelsen til Frp-erne i regjeringsapparatet var å baksnakke Venstre på Frp-vannhullene i Oslo. Det er ikke så overraskende når en tenker på det, i den grad det finnes elitisme i norsk politikk er det kanskje Venstre som er den nærmeste eksponenten for den. Og vi vet alle hva Frp mener om elite.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug etterlater lite tvil i et intervju i Dagbladet: «Slik jeg ser det er det fullstendig uaktuelt at Frp går i regjering med KrF eller Venstre igjen. Aldri i verden». Skepsisen er gjensidig. Venstres nestleder Terje Breivik krever at partiet må si klokkeklart nei til framtidig regjeringssamarbeid med Frp. Hva da med Solbergs drømmerier om en ny borgerlig flertallsregjering? Skal vi avlyse den først som sist? Listhaug og Breivik er tross alt nestledere i sine respektive partier. At de to skal finne sammen med det første virker lite trolig.

Det finnes et annet alternativ. Sammen med Senterpartiet ville Høyre og Frp glatt oppnådd flertall. Senterpartiet er heller ikke ukjent med borgerlig regjeringssamarbeid. Partiet har deltatt i fem borgerlige samarbeidsregjeringer gjennom årene. Den eneste haken er at Sp har assosiert seg med venstresiden de siste 20 årene.

Det hindrer ikke Sylvi Listhaug fra å peke på muligheten for et samarbeid mellom Frp, Sp og Høyre. Hun forstår ikke hva Sp gjør på venstresiden: «De er mye nærmere oss i de viktigste sakene», sa hun i det omtalte dagbladintervjuet. Hun har opplagt noen poenger. I innvandringspolitikken er det Sp som ligger tettest opp mot Frp. Og når Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe omtaler det grønne skiftet som «grønn svada» i en kronikk i NRK, lyder det nok som musikk i Listhaugs ører.

Sp brøt med Høyre i 1990 under opptakten til EU-avstemningen. Ulikt syn på EU-medlemskap kan fortsatt være til hinder for samarbeid mellom de to partiene. På den andre siden samarbeidet Sp med ja-partiet Ap i åtte år i den rødgrønne regjeringen. Da bør det være mulig for Sp å parkere EU-spørsmålet i en borgerlig setting også, ikke minst ettersom Frp etter hvert også har blitt et nei-parti. Da er nok høyresidens strukturreformer en større barriere. Sp har vokst seg stor på motstand mot Solberg-regjeringens mange reformer som i Sp konsekvent omtales som sentraliserende. Dette er også noe statsministeren har notert seg: «Utfordringen vår er at Senterpartiet i stor grad blir et parti som ikke er for å forandre for å bevare, men bevare for å bevare. Da får vi et samfunn som råtner på rot», sa hun under oppsummeringen i statsministerhagen.

Men hvis det til slutt koker ned til et spørsmål om å bevare statsministermakt, skal vi ikke avskrive muligheten for at Solberg kommer i andre tanker. Hun har jo hatt en drøm.

På forsiden nå