Jo styggere Tiller blir, jo penere blir resten av byen

For meg har Tiller alltid vært ensbetydende med City Syd. Etter å ha gått bydelen nærmere i sømmene, ser jeg at den er mye mer. Det er tross alt mange andre kjøpesentre der også. 

Trondheim, Tiller: Kommentasje på bydelen Tiller. På bildet: Don Hau Pagoda Foto: Therese Alice Sanne  Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Jeg er ingen buddhist, men jeg kan ikke annet enn å kjenne på en slags meditativ sinnsro, der jeg står foran Trondheims eneste buddhistiske tempel. Jeg nyter synet av det fargerike, utspjåkete byggverket og den grønne frodige hagen, dandert med velplasserte blomsterkvaster og hvite marmorstatuer. Det hele er som tatt ut av et eventyr.

Derfor er det jo rart at det ligger akkurat på Tiller – den minst eventyrlige bydelen i Trondheim.

For å bli påminnet hvor lite eventyraktig resten av Tiller er, trenger jeg ikke gjøre mer enn å løfte blikket marginalt opp fra blomsterbedet. Den zen-aktige roen fordamper så fort jeg ser det enorme forbrenningsanlegget på andre siden av veien. Om jeg snur meg, ser jeg en rusten shippingcontainer og en tilsynelatende endeløs rekke av sjelløse metallbygninger. Og selv om jeg teknisk sett ikke ser det, sier varsellampene i hjernen min ifra om at City Syd umulig kan være spesielt langt unna.

Chua Don Hau Tempel på Tiller får ikke mye hjelp av omgivelsene.   Foto: THERESE ALICE SANNE

For selv om det både finnes et buddhistisk tempel, et hinduistisk tempel, et nonnekloster og ei kirke på Tiller – er det City Syd som er bydelens åndelige sentrum. Det er også bydelens symbolske- og sosiale sentrum. Det er «sentrum», rett og slett. Stedet vi forbinder Tiller med, og et naturlig knutepunkt for de som bor der.

Det skulle man kanskje ikke tro, riktignok. Men jeg begynner etter hvert å lure. For i det jeg sakte men sikkert går meg vill i mylderet av butikker og rulletrapper på City Syd, snakker jeg med folk fra Heimdal, Sjetnemarka, Byåsen, Byneset, Melhus, Stavanger, Lofoten og Tromsø. Ingen fra Tiller.

Venter på familien: Espen Sandør fra Tromsø og Reidar Samuelsen fra Lofoten bruker tiden på City Syd, på å prøve og slå ihjel tiden på City Syd.   Foto: THERESE ALICE SANNE

At det er vanskelig å møte folk fra Tiller på Tiller, sier noe om bydelens posisjon i Trondheim. For det er på mange måter en bydel som angår alle andre enn de som tilfeldigvis bor der. Hele formålet med Tiller er å gjøre livet enklere for alle de andre bydelene. Resten av byen kan utvikle seg fritt, siden de stoler på at Tiller samvittighetsfullt tar seg av kjøpesentrene og industriområdene.

Det finnes faktisk et eksempel på at Tiller har hatt innvirkning på byutviklingen i Trondheim. Vi må bare to hundre år tilbake for å finne det. I boka «Tiller – Bygd og By» skrives det om et ras på Tiller i 1816, som gjorde at bryggene langs Nidelva ble langt mindre viktige for sjøfarten i byen. Siden den gang har påvirkningen stort sett vært størst andre veien.

Dette er ikke veldig rart. Alle byer med respekt for seg selv, har jo et «Tiller»: Et sted man plasserer alt man har bruk for, men ikke har spesielt lyst til å se på. Tiller er nødt til å være Tiller, slik at Bakklandet skal få være Bakklandet. Jo styggere Tiller blir, jo penere blir egentlig resten av byen.

Du kan si mye om Tiller, men det er ikke veldig vakkert.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Det er likevel urettferdig å bedømme hele Tiller ut ifra området rundt City Syd. For du skal faktisk lete lenge etter en bydel med større kontraster. Å forville seg inn i Moltmyra borettslag, for eksempel, oppleves litt som å snuble inn i Narnia. Ikke at Moltmyra nødvendigvis er så mye vakrere enn andre borettslag – det er bare ekstremt mye vakrere enn det industrielle marerittet på andre siden av gata. Her møter jeg omsider folk som faktisk bor på Tiller, til og med. Kryss i taket.

«Tiller var egentlig tenkt som et «mellomstopp», men vi trivdes så godt at vi ble igjen», sier Anette Sæther Leknes, som er ute sammen med datteren Matilde. «Da vi flyttet hit, kjøpte vi det huset der» – sier hun og peker på rekkehuset like til høyre for oss – «men etter noen år så flyttet vi hit» – fortsetter hun, og peker på huset like til venstre.

Både Anette Sæther Leknes og dattera Matilde Leknes trives godt på Tiller.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Alle jeg har snakket med som bor på Tiller, forteller varianter av den samme historien. De flyttet hit ved en tilfeldighet, men endte opp med å trives så godt at de aldri dro. Jeg har alltid følt at bydelen var litt upersonlig og kald, men innbyggerne forteller en helt annen historie. Det samlede budskapet deres kan igrunnen kokes ned til: «Tiller er best.» Og selv om jeg fortsatt er dypt uenig i akkurat dette utsagnet, har jeg begynt å innse at Tiller kanskje ikke er så verst, i det minste.

Det er i alle fall mer enn kun et nødvendig onde – et sted hvor Trondheim kan gjemme vekk kjøpesenterne sine. På en måte er det nærmest et nødvendig gode – et sted i Trondheim det er mulig for en ung kjernefamilie å kjøpe et hus, uten å være arvingen til en skipsreder.

Tiller er kanskje ikke best, men det er til gjengjeld veldig, veldig praktisk. Og til tross for at det ikke ligger spesielt sentralt til, føles det merkelig sentralt likevel. Det er kort vei til et vell av butikker og til alskens industriområder. Derfor er det også kort vei til en hel drøss med arbeidsplasser. Naturen ligger vegg i vegg på den ene siden, mens E6 kun er et steinkast unna den andre veien – som jo gir rask tilgang til de delene av Trondheim som faktisk er sentrale.


Tiller er mer enn bare handlevogner. Det er likevel fryktelig mange handlevogner der.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Det Tiller er mer enn noe annet, er «det stikk motsatte av Grünerløkka». Her er ingen jålete, snurrebart-befengte hipsterbutikker, med planløsninger som ikke fungerer «for sjarmens skyld». Du finner i det hele tatt veldig få ting som er der «for sjarmens skyld», som jo forklarer hvorfor stedet ikke oppleves som overveldende sjarmerende. Men det bydelen mangler av «sjarme», «varme» og «sjel», veier den på en måte opp for med en praktisk effektivitet som nesten er forfriskende i dagens samfunn.

På Tiller er det langt imellom de sjelsettende arkitektoniske opplevelsene og kaffe latte-kopper med personlige hilsener skrevet i skummet. Det du får er hus man har råd til og svart kaffe som gjør jobben. Lenge leve Tiller.

Les også de første artiklene i bydelsserien om Charlottenlund og om Byåsen.

På forsiden nå