Læreryrket må ikke bli en reserveløsning

Etter en gledelig ønkning i antall søkere de siste to årene, opplever lærerutdanningene at interessen for studietilbudene synker. Dette er bekymringsfullt. For om denne utviklingen fortsetter, vil lærermangel kunne bli et stort problem om få år. 

Stine Tøndel jobber ved Åsvang skole. De har åpent for elever i Trondheim som trenger tilsyn i påska, dersom foreldrene må jobbe.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

I år er det over 1100 færre søkere som hadde en type lærerutdanning som sitt førstevalg. Det er en nedgang på over åtte prosent sammenlignet med i fjor. Man skulle kanskje tro at flere kom til å søke seg mot yrker hvor det er mangel på arbeidskraft, i lys av årets hendelser. At sannsynligheten for å ende opp med en fast jobb ville veie tyngre. Slik er det ikke.

Det sier noe om læreryrkets merkelige posisjon i dagens samfunn. Tiden hvor læreren var en av de ubestridte pilarene i lokalsamfunnet, er definitivt forbi. I gamledager var læreren, sammen med legen, lensmannen og presten, noen alle respekterte og så opp til. Resten av oss tilhørte røkla. I dag ser vi at selv om læreryrket er minst like viktig som før, så er statusen på gyngende grunn.

Nedgangen i søkertallene er bekymringsfulle i seg selv. Når vi i tillegg ser at mange lærerstudenter faller av i løpet av studietiden, eller kun etter kort tid i yrket, kan det virke som at lærerutdanningen for mange kun er blitt en slags backupløsning. Noe å falle tilbake på, om hovedplanen skulle skjære seg. Det er vanskelig å finne konkrete tall på hvordan studenter tenker, selvsagt, men det finnes statistikk som antyder det.

KOMMENTAR: De fleste tviler på om de valgte riktig

Tall fra 2017 viser at kun 76 prosent av ferdigutdannede lærere i det hele tatt begynner å jobbe som lærer. Regner man med de som faller av innen fem år i yrket, synker dette tallet til 64. Slenger man på nyhetene om det lave søkertallet i år, ser jeg all grunn til å bekymre meg.

Om vi ikke finner en måte å lokke studentene inn i yrket på, kan vi ha et stort problem om få år. Kompetansekravet regjeringen innførte i 2015, som hadde tilbakevirkende kraft, kan føre til at mange erfarne lærere ikke lengre er kvalifiserte til jobben sin. Fristen for å etterutdanne seg slik at de innfrir kravene utløper i 2025. Ifølge Dagbladet oppfyller hver tredje engelsklærer og hver fjerde mattelærer fortsatt ikke disse kravene, per 31. januar i år.

Samtidig som erfarne lærere står i fare for å miste jobben, eller velger å pensjonere seg tidlig som følge av dette, viser tall fra SSB at 13 prosent av lærere i grunnskolen paradoksalt nok er ufaglærte. Ideelt sett burde vi klart å lokke de beste studentene våre inn i dette yrket. Et absolutt minstekrav bør være at vi klarer å lokke nok ferske studenter inn i en lærerutdannelse, som faktisk har lyst til å være der.

LES OGSÅ: Så mange nye studieplasser får Trondheim til høsten

Noe ufrivillig tar jeg meg selv i å reflektere over min egen noe brokete skolegang, og jeg kommer på urovekkende mange eksempler på lærere som åpenbart ikke hadde lyst til å være der. Jeg husker fransklærere som ikke kunne fransk, musikklærere som nærmest hatet musikk og engelsklærere som tuftet hele sitt virke på å trykke play på en vhs-spiller, for så å forlate klasserommet. Jeg husker heldigvis også lærerne som åpenbart brydde seg om jobben sin, og jeg husker hvor smittsomt og motiverende det var.

Dårlige lærere skaper dårlige elever. Regjeringen har prøvd å bøte på dette med å heve inntakskravet på lærerutdanningen. Om dette fører til frafall og færre søkere, må vi spørre oss om hva som egentlig er problemet. Og jeg mistenker at det i bunn og grunn handler om penger.

Koronapandemiens innledende runder ga oss en påminnelse om hvor samfunnskritiske de samfunnskritiske funksjonene våre er. Det er flere pilarer i samfunnet enn lensmannen og legen, det er også matvarebutikken, sykepleierne og ikke minst lærerne. Om vi kommer ut på andre siden av denne krisen med en økt respekt for disse yrkesgruppene, så er det vel og bra. Men det ligger også en taus forventning i luften om at lønnsnivået må økes tilsvarende. Applaus betaler ikke strømregninga.

Ifølge Utdanningsforbundets lønnskalkulator vil en nyutdannet lærer tjene 430 000 kroner. En femårig lektorutdanning vil gi deg rundt 514 000 kroner i året. Og selv om noen sikkert vil mene at dette ikke er så aller verst, tyder årets søkertall på at det likevel ikke er nok til å lokke unge inn i yrket.

Gode lærere skaper gode elever. Og vi trenger gode elever for å skape de gode lærerne. Om mer lønn vil kunne øke søkertallet, så må regjeringen spørre seg om de egentlig har så mange andre alternativer. Om fremtidens studenter kun velger læreryrket som en backupløsning, er det et problem. Det er vanskelig å se hva slags reserveløsning vi egentlig har for læreryrket.


På forsiden nå