Ikke nyt utsikten gjennom skjermen 

Å ta bilde av noe, er ikke det samme som å oppleve noe. Uansett hvor høy oppløsning mobilkameraet ditt har - en solnedgang er best med det blotte øye.  

  Foto: Laurence Griffiths / AP / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Forrige uke ble jeg noe motvillig sittende å se på kroningen av Liverpool som mesterne av engelsk fotball. Pokalen klubben har ventet på siden før Premier League het Premier League, skulle endelig løftes over hodet på kaptein Jordan Henderson. Gleden blant spillerne var til å ta og føle på.

Men blant de smilende fjesene, konfettiregnet, gledesbrølingen og fyrverkeriet, står kantspilleren Sadio Mané - helt i ro, med ansiktet ned i skjermen på telefonen sin. Han er glad han også - det ser bare ikke sånn ut på kroppsspråket. Det er slik moderne jubel ofte fortoner seg.

Les flere kommentarer av Fredrik Skaget Øien her.

Flere av Liverpool-spillerne er tilsynelatende mer oppslukte av telefonen sin, enn eksplosjonen av følelser som foregår rundt dem. Jeg synes det er pussig at man føler behovet for å filme en slik seanse på telefonen sin, når flere titalls profesjonelle kameramenn er til stede. Spillerne har sikkert noen millioner av følgere på Instagram de har lyst til å underholde, men likevel.

Man skulle tro at enhver Liverpool-spiller ville suge til seg hvert øyeblikk av denne premieutdelingen. Klubben vet jo at det fort kan gå 30 år til neste gang man får oppleve noe slikt. Det virker urettferdig overfor seg selv å oppleve en sådan stund gjennom den bittelille skjermen på mobilen.

Midtnorsk debatt: Demens i Det hvite hus

Men det er ikke bare Sadio Mané og de andre Liverpool-spillerne som driver med dette. Det gjelder i høyeste grad for Ola og Kari Nordmann også. Det moderne mennesket trekker telefonkameraet raskere enn sin egen skygge. Det har nærmest blitt en regel at alt som er verdt å oppleve, skal filmes eller tas bilde av. Jeg bekymrer meg for at vi nå nærmer oss punktet hvor filmingen er blitt viktigere enn selve opplevelsen.

Kall meg gjerne gammeldags, men jeg synes at mennesker som filmer en hel konsert med telefonen sin, for så å sende den i Snapchat-form til alle de kjenner, bør settes ut i skogen. Ikke nødvendigvis for å dø, men for å komme i kontakt med naturen igjen. Det samme gjelder de som helt uprovosert sender meg bilder av maten sin, og de som tar bilder av seg selv når de trener. Er det én ting jeg liker mindre enn dårlig tilslørt snikskryt, så er det kjedelig snikskryt.

Om vi begynner å sette disse menneskene ut i skogen, er det selvsagt veldig viktig at vi tar fra dem mobilen først. Det er hele poenget. Hvis ikke blir vi bare nedrent av live-oppdateringer av livet rundt leirbålet og utstuderte positurer fra nærmeste fjelltopp. Daglige, liksom-tilfeldige bilder fra en moteriktig hengekøye, med undertekster som: «Jeg elsker å komme meg bort fra hverdagens kjas og mas.»

Les også lederen: Forståelig frustrasjon på Lerkendal

Vi har rett og slett blitt så selvopptatte at vi har glemt å tenke på oss selv. For om du faktisk vil komme deg bort fra hverdagens mas – slutt å mas om det. Om du har klart å karre deg opp på en fjelltopp – nyt utsikten. Ikke bry deg så hardt om det ser ut som du nyter utsikten, eller om alle andre klarer å nyte den. Bry deg om hvordan maten smaker, ikke om hvordan det ser ut som den smaker for alle andre.

Misforstå meg rett – jeg sier ikke at vi skal slutte å ta bilder. Jeg er ikke motstander av kameraet. Så gammeldags er jeg heldigvis ikke. Når det er sagt, mener jeg at absolutt alt var ekstremt mye bedre da jeg var ung. På den tiden var et kamera kun et kamera, og ikke en egen kroppsdel.

Folk må for all del fortsette å ta fine bilder. Både norske turgåere og senegalesiske Liverpool-spillere har en medfødt rett til å fotografere seg selv, uten frykt for å bli satt ut på skogen av aggressive aviskommentatorer fra Kristiansund. Det er fint at man dokumenterer livets små og store øyeblikk, og det er fint om man har lyst til å dele dem med andre.

Det som ikke er like fint er om trangen til å dokumentere, ødelegger disse øyeblikkene. Et fint bilde er vel og bra, men vi må ikke begynne å sette likhetstegn mellom et fint bilde og en fin opplevelse.

På forsiden nå