Nidarosdomen kan fortsatt overraske

En annerledes Olavsfest løfter fram Nidarosdomen på praktfullt vis. Ikke bare på nett og skjerm.

Mannen i tårnet: Tore Ljøkjel med saksofon i toppen på et av tårnene på Vestfronten så det høres over deler av byen under Olavsfest. En flott kontrast til den digitale formidlingen av festivalen, skriver vår kommentator.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Olavsfest 2020, som åpnet tirsdag, er ikke, av naturlige årsaker, helt som før. Mens de fleste norske festivaler i sommer enten er avlyst eller tilpasset smittevernets grense for enkeltarrangement på 200 publikummere, har Olavsfest valgt en litt annen strategi. Noen av arrangementene er åpne for et begrenset publikum, men de fleste er anrettet for å treffe publikum foran små eller store skjermer.

Det er et dristig valg å prioritere det digitale framfor fysiske møter mellom mennesker og kunst. Særlig for en festival med et åndelig fundament. Hvis et arrangement som Olavsfest skal formidles best mulig, med flere kamera og god lyd for dem som ikke er til stede, går det fort på bekostning av forholdene for dem som er til stede.

I stedet for et tusentalls mennesker i Borggården og åpningstaler over lave sko fikk vi tirsdag pilegrimsvandring minutt for minutt, fra Lian til Domen, med kulturminister Abid Raja som begeistret og nysgjerrig gjenganger. En lettrørt og andpusten festivaldirektør Petter Myhr som vertskap ledet et par timers vandring med gjester, musikk og taler. Det fløt minst like godt som og mer åndfullt enn «Sommerbilen» på NRK1

Hvor mange som fulgte vandringen ned Byåsen mot Nidarosdomen blir interessant å se, men lyd, bilde, prat og musikk ble spleiset godt sammen. At kulturministeren omtalte Bymarka som «en skjult perle» var litt søtt, og omtrent som å kalle Holmenkollen for en bortgjemt hoppbakke. Han tok godt igjen med den mest engasjerende åpningstalen av en norsk statsråd på Olavsfest, og jeg har hørt mange.

LES OGSÅ: Olavsfest til ettertanke i stedet for folkefest

Paradoksalt nok kan det se ut til at Olavsfest i år når ut bedre nasjonalt enn noen gang. Det første festivaldøgnet har festivalen både vært i Dagsrevyen og på flere av NRKs nyhetssendinger. Samtaleprogrammene Vestfrontmøtet og Adressa-samtalen sendes også på radio i NRK. De fleste konsertene strømmes. I tillegg blir også flere sendt på NRK TV. I en kultursommer med mange færre arrangement enn vanlig, er det bra at Olavsfest prøver å nå flere, og bruker sin støtte til å formidle sine verdier gratis, selv om noen sikkert vil kritisere dem for det også.

Den første konserten i serien fra Nidarosdomen med Barokkanerne slet med tekniske startproblemer. Når den først kom på skjermen, viste den fordelene med flerkameraproduksjon, lyd og lys av profesjonell kvalitet. I koronatiden har det vært mange enkle kulturproduksjoner på nett. Tiltagende konkurranse i digital formidling av innhold på nett setter høyere krav til formidlingen av innholdet enn for bare noen måneder siden.

Olavsvaka og Olsokmessa formidlet Nidarosdomen innenfra på mektig vis. Selv om de store folkeforsamlingene ikke inngår i programmet i år, trenger man heldigvis ikke å nøye seg med å oppleve Nidarosdomen på skjerm. Det er fortsatt et yrende, om noe distansert liv ved Vestfronten og rundt kirka på dagtid. Det kan glimte til om kvelden også.

Som tirsdag kveld, før Olavsvaka rundt halvelleve. Plutselig steg det såre, vakre saksofontoner ut fra et av tårnene på kirka, så det kunne høres på kilometers avstand. Turister på bysykler stoppet fjetret på den andre siden av elva og så mot lyden fra kirka mot rød himmel. Norske folketoner og salmer låt som vuggesanger. I dimmingen av dagen kunne det se ut som om det var en av skulpturene øverst på Vestfronten som spilte.

Høyt oppe: Tore Ljøkjel blir daglig å høre fra tårnet under årets Olavsfest.  Foto: Morten Antonsen

I virkeligheten var det Tore Ljøkjel, med sopransaksofon og høyttalere fra toppen av Søndre Vestfronttårn. Han har gjennomført mange lignende konserter i Kristiansand Domkirke, og skal spille fra tårnet på Nidarosdomen under hele Olavsfest, men mest på dagtid. Nidarosdomen gjør seg godt på film, men i en tid med digital formidling og smittevern på alle kanter er det flott også å kunne se og høre katedralen slik. Ved lunsjtid tirsdag var det så vidt mulig å se saksofonist Ljøkjel gjennom steinkorset i tårnet, mens folk på plassen under pekte oppover, satt andektig på benkene eller spurte foreldrene hvor lyden kom fra. Det var Olavsfest, det.


Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg








På forsiden nå