Den pinlige plastulven

Det er ikke ulvens skyld at det er plast i havet.

TUNHOVD 20170218. Ulv på Langedrag. Voksen hannulv. Latinsk navn: Canis Lupus Foto: Heiko Junge / NTB scanpix  Foto: Heiko Junge

Saken oppdateres.


Det begynner å dra seg til, knapt to måneder før årets TV-aksjon, som i år skal gå til arbeidet for å bekjempe plast i havet. Tro det eller ei, men en rekke norske kommuner har i år valgt ikke å støtte veldedighetsaksjonen som har vært en norsk tradisjon siden kronprinsesse Sonja for 46 år siden åpnet «Flyktning 74» ved bedehuset på Utsira.

Ifølge NRK har 21 kommuner varslet boikott av årets tv-aksjon. Seks av dem ligger i Trøndelag: Snåsa, Tydal, Meråker, Namsskogan, Høylandet og Grong. Et flertall av kommunene som har varslet boikott, har ordførere fra Senterpartiet. I Melhus, som til slutt under tvil valgte å støtte aksjonen, var Arbeiderpartiets mann mer kritisk enn Sp-ordføreren, med personlig erfaring fra rovviltnemnda som begrunnelse, ifølge Trønderbladet.

Det er nemlig der plasthvalen og den noe spesielle kampen mot aksjonen mot den ligger begravet, i kommuner fjernt fra plasthavet som forurenser langs vann og strand. De er ikke for plast i havet, men sterkt kritisk til mottagerorganisasjon Verdens naturfonds (WWF) holdning til skogvern og rovdyr.

Noe av poenget med veldedighet er ikke å være seg selv nærmest. I det klassiske eventyret om «Gutten som ropte ulv», blir resten av befolkningen så lei av at gutten roper «ulv!, ulv!» i utrengsmål at han ikke får hjelp når det trengs. Historien stammer fra antikken, men den er fortsatt sørgelig aktuell.


Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg



Plasthval: En strandet hval med plast i magesekken utenfor Indonesia i 2018.  KARTIKA SUMOLANG/via REUTERS  
        
            (Foto: SOCIAL MEDIA)

Plasthval: En strandet hval med plast i magesekken utenfor Indonesia i 2018. KARTIKA SUMOLANG/via REUTERS   Foto: SOCIAL MEDIA

På forsiden nå