Vi har gjemt bort noe av det fineste byen har

Trondheim har lenge forsømt flere av sine fineste bygninger. Vi må berge det som er igjen.

Devle gård ligger bortgjemt i Lade allé. Bare de aller mest interesserte vet at den flotte lystgården ligger der. Det er på tide at den blir mer tilgjengelig.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Saken oppdateres.

De historiske bygningene er noe av det mest verdifulle vi har i Trondheim. Det er tre grunner til det: For det første har de en verdi i seg selv. De er verneverdige, både fordi de er vakre og fordi de forteller en viktig historie om byens utvikling. For det andre betyr slike bygninger mye for innbyggernes trivsel, og det vil være en fordel om folk får tilgang til dem. For det tredje gjør de historiske bygningene byen mer attraktiv. Det betyr at det er lønnsomt å ta vare på dem. Næringslivet vil tjene penger på det.

Dessverre er det mange eksempler på at de historiske bygningene ikke blir høyt nok verdsatt. Det gjelder ikke minst lystgårdene, som lå som perler på ei snor fra Bakke gård til Ranheim.

I høst får bystyret anledning til å skape nytt liv i én av dem. Trygve Bragstad (H) har tatt et prisverdig initiativ om å gjøre Devle gård mer synlig og tilgjengelig for publikum. Devle gård er en av de flotteste lystgårdene på Lade. Den ble bygget i 1828 og ligger like ved Ringve museum, men svært få vet om den, siden den er gjemt bak tett vegetasjon.

I nærheten ligger ikke bare Ringve, som også var en lystgård i sin tid, men dessuten Lade gård og Leangen gård. Alle disse blir brukt av offentligheten, mens Devle, som kommunen eier, blir leid ut til boligformål. Det er på høy tid at Devle kommer fram i lyset. Politikerne må si ja til Bragstads forslag. De har i mange år brydd seg altfor lite om lystgårdene i Trondheim.

De ble bygget på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet og forteller om hvordan byens velstående borgerskap levde på den tida. De hadde landsteder utenfor sentrum der de drev jordbruk og anla storslåtte hageanlegg.

Mange av lystgårdene er borte eller bygd om til andre funksjoner. Noen er de siste årene blitt omringet av store, nye bygninger, slik at de ikke lenger er synlige. Bare de spesielt interesserte vet at de ligger der.

Saxenborg ved Innherredsveien er det ferskeste eksempelet. De som eier den gamle lystgården, tar godt vare på den. De har planer om å åpne den for publikum og ville at den skulle være synlig fra veien. Men politikerne sa i fjor ja til en utbygger som vil bygge fire og fem etasjer høye boligblokker mellom gårdsanlegget og veien. Det hadde vært mulig å bygge ut dette området på en mer skånsom måte, slik at Saxengård kom mer til sin rett. Gården burde vært mer synlig fra Innherredsveien enn den nå vil bli.

Falkenborg, like ved Sirkus Shopping, er et annet eksempel. Denne lystgården er blitt innbygd gjennom mange år. Nå er den gjemt bak Navs nybygg, og svært få vet hvor den ligger.

Heldigvis sa politikerne i mars nei til planene om å bygge blokker på opptil fem etasjer og 240 boliger på gartneritomta i Østmarkveien mellom Lade gård og Ringve gård.

Trygve Bragstad var en sentral mann også i den saken. I Høyre har vekst tradisjonelt sett vært viktigere enn vern, men nå ser det ut til at partiet i Trondheim er mer opptatt av å finne en balanse. Bragstad har dessuten vært styreleder i Fortidsminneforeningen.

Kanskje ser vi en langsom holdningsendring. Kanskje er politikerne i ferd med å få en bedre forståelse for hvor verdifulle lystgårdene er. Ikke minst på Lade, der det i flere år har foregått en massiv utbygging lenger inn på halvøya, er det viktig å ta vare på historien og kulturlandskapet.

Samtidig ser vi stadig eksempler på at et politisk flertall mener vekst er viktigere enn vern. Siemens-bygget er dessverre i ferd med å bli revet. Det er usikkert hva som vil skje med Ladejarlen videregående skole, det tidligere maritime skolesenteret på Ladehammeren. Mange vil kanskje mene at de ikke er historiske bygninger, men de forteller viktige historier og har arkitektonisk verdi. For ikke å snakke om bryggene, som forfalt i mange år.

Trondheim vokser såpass mye at fortetting er helt nødvendig, og vi trenger et livskraftig sentrum med allsidig aktivitet. Men det er mulig å få til både vekst og vern. Når det gjelder lystgårdene, kan det være mer lønnsomt for byen å ta godt vare på dem enn å la pengesterke utbyggere stenge dem inne bak massive boligblokker.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Området må åpnes, mener Trygve Bragstad (H) når han står utenfor Devle gård. Adresseavisens kommentator mener politikerne må si ja til forslaget hans..
 
        
            (Foto: Roar Blåsmo-Falnes)

Området må åpnes, mener Trygve Bragstad (H) når han står utenfor Devle gård. Adresseavisens kommentator mener politikerne må si ja til forslaget hans..   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

På forsiden nå