En svært verdifull ryddejobb er endelig ferdig

Hjerkinn skytefelt er brakt tilbake til naturen. Det kommer ikke bare villrein, fjellrev og turfolk til gode, men også alle andre.

Julie Sørensen, avdelingstillitsvalgt ved KNM Harald Hårfagre, tok imot en påskjønnelse på vegne av alle vernepliktige som har gått manngard og ryddet Hjerkinn skytefelt.   Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

HJERKINN: Hadde jeg vært en mosegrodd jotne, hadde jeg gaulet ut så det hørtes i det ganske land der jeg sto på Dovrefjell i kald sno: Endelig en god miljønyhet!

For det er en god nyhet at norgeshistoriens største naturrestaurering er ferdig etter 15 år. Onsdag markerte Forsvarsbygg at Hjerkinn skytefelt er ferdig ryddet og innlemmet i Dovrefjell nasjonalpark.

Fortsatt fotavtrykk: Tidens tann og tusenvis av nysådde vier skal slette sporene på Hjerkinn.   Foto: Mariann Dybdahl

Gjennom en årrekke har tusenvis av vernepliktige finkjemmet skytefeltet i all slags vær. De har ryddet det sårbare fjellandskapet for 17 000 blindgjengere og 540 tonn metallskrap. Veier og bygg er borte.

Vedmodig: Gunnar Langbakk, bosatt på Dombås, jobbet 30 år på Hjerkinn.  Foto: Mariann Dybdahl

Fram til andre verdenskrig var området skytefelt for norske styrker. Under den tyske okkupasjonen ble det brukt av tyskerne. Etter krigen har NATO-personell som har operert i Norge, trent på Hjerkinn.

MIDTNORSK DEBATT: Du utsettes for snoking hver eneste dag

Sanert: Veier er sanert som en del av restaureringsarbeidet.   Foto: Forsvaret



Sporene etter over 80 år som skytefelt er ikke helt visket ut, der jeg nyter utsikten fra Snøhetta Viewpoint. Fortsatt kan jeg se avtrykket på det såkalte HFK-sletta (Hærens forsyningskommando). Som en del av restaureringsprosjektet, er det plantet flere titusener vier og sådd 100 dekar Hjerkinn-frø som til slutt skal fjerne dette avtrykket i terrenget.

Hjerkinn har vært treningsfelt for forsvaret i over 80 år. Her fra 1999.   Foto: Morten Antonsen

Miljøprosjektet har kostet nesten 600 millioner kroner. Dyrt sa du? Nei, dette er småpenger som gir stor avkastning. Til sammenligning vil den planlagte Nydalsbrua, som skal avløse Sluppen bru, koste drøyt 805 millioner kroner.

Stridsvogn i marsipan: Forsvarets æra på Hjerkinn er over og det ble spist kake.   Foto: Mariann Dybdahl

Å «friskmelde» et landskapsområde, såkalt naturrestaurering, er nemlig et viktig ledd i klimakampen. Dyr, planter, myr, villskog, elver, innsjøer og hav sørger for at kloden ikke går til helvete. Så lenge kretsløpet fungerer, får vi luft å puste i, næringsrik mat og livsviktige medisiner. Men systemet er under press. Nylig la Verdens naturfond WWF fram en rapport som kan skremme vannet av enhver: To tredeler av dyrene og fiskene som fantes i verden i 1970, er i dag borte. Totalbestanden er altså blitt dramatisk mye mindre. Det betyr at kretsløpet er truet. Klimakrise og naturkrise henger sammen.

Midtnorsk debatt: Jaså, er vi bra nok for hyttekommunene nå?

Ga fra seg Hjerkinn: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) avduket den siste steinhella på vandringsvegen til Viewpoint Snøhetta. Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps spilte.   Foto: Mariann Dybdahl



Med slike heslige nyheter i bakhodet, smaker det ekstra godt når naturforskerne, som også har bidratt i prosjektet på Dovrefjell, forteller at det virkelig monner å rydde opp i ødelagt natur.

Miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) kunne også være stolt der han sto som ny «eier» for området. Likevel har regjeringen mye arbeid foran seg hvis de skal greie målet om at 15 prosent av ødelagt natur skal fikses innen 2025. Det vil dessverre bli umulig å greie det, men Hjerkinn-prosjektet kan muligens motivere politikere til å bruke mer penger på naturrestaurering.

Skuet over sitt rike: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn(V).  Foto: Mariann Dybdahl

At det koster dyrt å ødelegge naturen, må inn som en post i samfunnsregnskapet når vi bygger ut. Det er fint med bedre E6, flotte hytter, nye boligfelt og varehus med praktisk stor parkeringsplass. Gruver og vindturbiner gir arbeidsplasser og bringer penger inn i kommunekassa. Men hvert lite innhogg i naturen blir i sum store ødeleggelser i årenes løp. Og det tar tid og penger å reparere. Det er nettopp paradokset med vindkraft. Vindturbiner produserer grønn kraft, men utbygginga ødelegger vill natur.

Statsråder, forsvarsfolk, ordførere og fylkesmann markerte restaureringen av Hjerkinn skytefelt onsdag.   Foto: Mariann Dybdahl

Sett i lys av det, var det en gledens dag der vi sammen med statsråder, ordførere og fylkesmannen kunne nyte rakfisk-wraps i 15 sekundmeters vind i en nasjonalpark som er blitt større. Vi sto på et fjellplatå som har vært et nasjonalt symbol helt siden vikingtida. Pilegrimsleden krysser Dovrefjell. Sentral er også en skapelsesmyte. Det var i disse fjellene at jotnene Goe og Svae avlet de første nordmennene. Dovrefjell var dessuten det eldste bildet på Norge som grunnlovsfedrene på Eidsvoll kjente til, derav eden om å være «enige og tro til Dovre faller».

Fornøyd: Seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning.   Foto: Mariann Dybdahl

Midtnorsk debatt: «Nå forventes at vi bare skal le av den gamle tosken»

Ordfører i Dovre, Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap), mener samtidig at vi ikke må bli mer katolske enn paven i bruken av nasjonalparken. Hun er kritisk til forbudet om elsykkel i perioden hvor det er lov til å sykle inn til Snøheim.

- Villreinen har tilpasset seg bomber og granater, og må fortsatt tåle at turister busses inn til Snøheim. Jeg tror de takler noen elsyklister også, mener Skomakerstuen.

Nasjonalparken må brukes: Ordfører i Dovre, Astrid Skomakerstuen Ruste (Ap), er ikke veldig redd for elsykler.   Foto: Mariann Dybdahl


På forsiden nå