Jøss, et Venstre-landsmøte uten personstrid

Ny ledelse og lite strid. Skal Venstre bryte en ny barriere og komme over sperregrensen for tredje gang på rad?

Saken oppdateres.

Norges eldste parti har vært en skygge av seg selv etter den dramatiske partisplittelsen i 1972. Oppslutningen har svingt som en jojo over og under sperregrensa på fire prosent. I forrige stortingsvalg brøt Venstre en forbannelse, og kom for første gang siden 72-kollapsen over denne viktige grensa i to valg på rad.

Neste år er det nytt stortingsvalg. Kan Venstre bryte en ny barriere, og lokke til seg mer enn fire prosent av velgerne for tredje gang?

Det blir ikke lett. Hele det siste året har partiet ligget under sperregrensa på meningsmålingene, til dels langt under. De dårligste målingene har vært helt nede på ettallet. Nå kan partiet ha lagt et grunnlag for økt oppslutning. De siste par årene av Trine Skei Grandes lederskap var preget av uforsonlig personstrid, lekkasjer og bakholdsangrep fra anonyme kilder sentralt plassert i partiet.

Nå har Venstre valgt en ny ledertrio i tilsynelatende fred og fordragelighet. Det var ikke gitt på forhånd. Mange forventet en hard lederstrid etter at de mildt sagt sterke personlighetene Sveinung Rotevatn og Abid Raja annonserte sine kandidaturer.

VENSTRES LANDSMØTE: Guri Melby valgt til ny leder

LES OGSÅ: Varsler millionregn over Trønderbanen

Etter det ble kjent at valgkomiteen i stedet pekte på orkdalingen Guri Melby som partiets nye leder, virket det som om det senket seg en ro over partiet. Grovt forenklet anses Melby som en mellomting av Rotevatn og Raja, både når det gjelder politisk ståsted og personlighet. Mange i Venstre tror at Melby har større muligheter til å samle partiet bak seg enn de to nevnte herrer.

Et sømløst ledervalg er ikke i seg selv en kur mot en syk partikultur. I sin avskjedstale advarte Trine Skei Grande partiet mot renkespill og maktkamp. Kultur er noe som dannes over tid. Da tar det også tid å endre uønsket kultur.

Hvis Venstre legger de interne stridighetene bak seg, kommer partiet i posisjon til å gjøre det som er ethvert partis viktigste oppgave: Å overbevise velgerne om at partiets politikk er den som passer best for dem. Venstres problem er at partiet ikke har noe klart sakseierskap over partiets prioriterte saker. Konkurransen fra andre partier er hard både når det gjelder klima, miljø og utdanning.

Venstre kan av og til framstå mer som et ideologisk seminar enn et verksted for praktisk politikk. Når Guri Melby snakker om hva som blir hennes viktigste bidrag til å løfte partiet, framhever hun nødvendigheten av å gjøre Venstres politikk relevant for folks hverdagsutfordringer.

Jeg tror Melbys observasjon har mye for seg. Men etter å ha hørt på Venstres debatt om nytt prinsipprogram i to dager denne helga, virker det som om hun har en tung oppgave foran seg. Partiet brukte mye av tiden til å diskutere grunnrenteskatt, abort, aktiv dødshjelp og hvorvidt det er riktig å nevne at Norge er preget av en kristen og humanistisk tradisjon eller ikke. Dette er interessante prinsipielle diskusjoner. Hvorvidt velgerne oppfatter dem som brennaktuelle for sine hverdagsliv er jeg mer usikker på.

Et annet viktig tema var partiets holdning til EU. Det var EU-saken som brakk ryggen på Venstre i 1972, og som førte partiet ut i et snart 50 år langt basketak med sperregrensa. Det er dermed et historisk sus over søndagens vedtak. Venstre skifter side, og er nå for norsk EU-medlemskap. EU-striden er langt fra like dramatisk i dag som i 1972. Det er en kjent sak at holdningene til EU-medlemskap lenge har vært mer positive enn negative i Venstre.

Det er likevel et spørsmål om ja-vedtaket kan være en hemsko for partiet. EU-skepsisen er størst i distriktene – også i Venstre. Samtidig har Distrikts-Venstre forvitret. I siste stortingsvalg bodde hver tredje Venstre-velger enten i Asker, Bærum eller Oslo. Ja til EU er neppe noen vinnersak utover i landet.

Ofte ser vi at mannskapsskifte kan snu negative trender og skape ny optimisme. Når et plaget fotballag kaster treneren og ansetter en ny, ser vi eksempler på at vinnerlykken snur lenge før den nye treneren har rukket å gjøre et eneste praktisk grep. Det viser at psykologi er en faktor som ikke bør undervurderes.

Venstre har skiftet mannskap. Jeg blir ikke forundret om det gir et løft på meningsmålingene. Men på samme måte som en ny fotballtrener må innprente nye formasjoner og skape gode relasjoner for å lykkes over tid, må den nye Venstre-ledelsen gjennomføre konkrete endringer for å komme ut av nedrykksstriden.

På forsiden nå