Fiskere og arbeidere skapte årets beste tettsted

Hvis du vil skape et tettsted der folk trives, er det én sak som gjelder. Du må ha historien med på laget.

Nikolai Astrup sammen med ordfører Ida Stuberg  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Straumen i Inderøy kommune fikk en gjev påskjønnelse da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) var på besøk mandag. Stedet fikk statens pris som Attraktiv by.

Det høres nok rart ut, for det bor bare 1800 personer på Straumen, og prisen har tidligere gått til byer som Bergen, Kristiansand og Fredrikstad. Trondheim fikk prisen i 2015, først og fremst på grunn av de bymessige kvalitetene som byggingen av St. Olavs hospital har skapt på Øya.

Selv om Straumen ikke er en by, er prisen selvfølgelig høyst fortjent. Alle som har ruslet i de trange gatene og tatt en forfriskning på internettkafeen eller Rødbrygga, kan skrive under på det. Øvergata, Nergata og Jostubakken byr på intime omgivelser som er sjeldne i Trøndelag. Inderøy kommune og lokale entusiaster har gjort en kjempejobb med å ta vare på disse kvalitetene og samtidig utvikle stedet.

LES OGSÅ: Straumen konkurrerte med Porsgrunn og Hamar

Intime gater byr på mange møtesteder. Nils Aas Kunstverksted midt på bildet.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Distriktene kjemper mot en stadig sterkere sentralisering, og det er helt avgjørende at lokalsamfunnene blir attraktive. Hvis folk trives der de bor, svekkes storbyenes magnetiske tiltrekningskraft. Derfor må lokalpolitikerne ta tettstedsutviklingen på mye større alvor enn de har gjort de siste tiårene.

Flere kommuner er riktignok blitt opptatt av tettstedsutvikling i det siste – men i Inderøy var de ekstra tidlig ute. Politikere og andre innflytelsesrike folk i området har lenge sett verdien av den gamle og tette trebebyggelsen på Straumen. De har også forstått at et vellykket tettsted trenger mer enn en butikk og en bensinstasjon.

Straumen får god hjelp av sin idylliske beliggenhet ved fjorden.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Straumen og området rundt har kulturattraksjoner som Nils Aas Kunstverksted. De har skulpturer og grøntområder i Muustrøparken, de har jazzfestival og kafeer. Inderøy kulturhus ligger ikke langt unna, og de har Sund folkehøgskole, som har fostret flere av landets fremste jazzmusikere. Når turistene skal kjøre Den gylne omvei, er kafeene på Straumen et opplagt stoppested.

Men først og fremst har Straumen historien på sin side. Det tette og intime miljøet er ikke noe som har oppstått de siste årene. Bebyggelsen er et resultat av det folk i lokalsamfunnet har levd av de siste århundrene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kan Melhus bli et hyggelig sted?

Allerede på 1800-tallet hadde Straumen et kalkverk som førte til mye båttrafikk. Fiske var en viktig næringsvei, og dampbåtene gikk i fast rute gjennom hele første halvdel av 1900-tallet. Brygga var stedets opplagte midtpunkt, og husene spredte seg rundt.

Inderøy er riktignok en jordbrukskommune, men Straumen vokste fram på grunn av fiske og industri. Derfor ble bebyggelsen mye tettere enn på bondelandet. Bønder bor ikke tett. De trenger plass rundt seg. Derfor flyter tettstedene i jordbruksområder ut over store arealer.

Dagens Straumen har oppstått gjennom både vekst og vern.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Når jeg rusler i Nergata på Straumen, går tankene til bitte lille Råkvåg i Indre Fosen. Der er det bare et par hundre fastboende, men Råkvåg har likevel tett bebyggelse, først og fremst på grunn av sildefisket i tidligere århundrer. Jeg tenker også på Røros, der gruveindustrien var drivkrafta bak tettstedsutviklinga. Mennene jobbet på fjellet, men bodde rett ved siden av hverandre.

Straumen, Råkvåg og Røros har tatt vare på det preget som historien har gitt dem. På andre tettsteder er det lett å få følelsen av at det gjennom mange tiår ikke var så nøye med å utvikle gater og møtesteder.

Der de ikke hadde et sentrum som var verdt å ta vare på, var det bilen som fikk bestemme. Da privatbilismen eksploderte utover 60-tallet, gjaldt det å bygge veier og parkeringsplasser. Lokalpolitikerne som er opptatt av å skape tettsteder der folk trives, har problemer med å reparere skadene som oppsto da bilene valset fram over landet.

Kjøpesentrene har også gjort stor skade på byer og tettsteder. Levanger, der trehusbebyggelsen i sentrum nesten er tom, er et opplagt eksempel. Steinkjer har opplevd noe liknende. Orkanger, som lenge hadde ei handlegate der folk møttes, har også fått et kjøpesenter som får folk til å sette seg i bilen i stedet for å rusle gatelangs.

Heldigvis hadde vi fiskere og kalkverksarbeidere på Straumen. De viste oss hvordan gode tettsteder kan oppstå. Etterkommerne deres har vist oss hvilken verdi slike steder har i dag.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå