Det var verre før, men vi må fortsatt protestere

Vi klager mye i Trondheim. På nye, triste bygninger, blant annet. Selv om det var verre før, må vi klage videre.

Bakklandet er Trondheims mest idylliske bydel. Hadde det ikke vært for at mange protesterte, kunne vi hatt motorvei her.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Tirsdag er det håp om at politikerne i formannskapet gjør et vedtak som kan føre til at vi får vakrere bygninger og bedre arkitektur i Trondheim. Forslaget er at vi skal få et råd for byarkitektur som skal hjelpe planleggere og politikere i byggesaker. Kanskje kan rådet bidra til at vi får nye bygninger med større variasjon enn i dag.

Trondheims første festival med arkitekturfilm er nettopp avsluttet når formannskapet møtes. Publikum fikk se en rekke filmer om norsk og internasjonal arkitektur i Dokkhuset fram til mandag kveld. Festivalen startet søndag med et tilbakeblikk på hvordan Trondheim utviklet seg gjennom 1900-tallet. Det vi så, fikk meg til å tenke at selv om mye var verre før, må vi fortsatt engasjere oss.

LES OGSÅ: - Vi må etterlate oss en by vi kan være stolte over

Kan det bli verre enn det er i dag, vil noen spørre. De vil peke på det omstridte Trondheim Spektrum. De vil mene at vi bygger en mur mot fjorden og ikke tar godt nok vare på dyrkamark. Mange vil også hevde at det var helt feil å rive Siemens-blokka på Sluppen. Nå er det usikkert hva som vil skje med de praktfulle bygningene på Ladejarlen videregående skole.

Ikke minst vil de klage på den ensformige, nye bebyggelsen og si at vi har fått altfor mange «brunoster», altfor mange svarte og grå kasser som ser helt identiske ut.

Da jeg under festivalen så de gamle Trondheims-filmene som filmprodusent Dag Hoel har børstet støvet av, slo det meg likevel at holdningen til arkitektur og byutvikling var enda mer problematisk i forrige århundre. Hadde det ikke vært for sterke motkrefter, kunne vi fått en mye mer menneskefiendtlig by enn det vi har.

Festivalen startet med en fascinerende trikketur i 1908, da det myldret av fotgjengere i sentrum, og fortsatte med et beundrende blikk på Trondheim fra tidlig på 60-tallet. Da var det ikke lenge siden andre verdenskrig, og vi var fortsatt opptatt av å bygge landet.

Det var Trondheim kommune som tok initiativ til filmen, og de fikk det de ba om: En ukritisk hyllest av en by i sterk vekst.

Den ukritiske framtidsoptimismen som preget 60-tallet, var mye av årsaken til at det ble nødvendig å protestere noen år senere. By- og veiplanleggerne foreslo allerede i 1965 å bygge motorvei over Bakklandet, og kampen pågikk langt utover 70-tallet.

LES OGSÅ: Her ville de bygge firefelts motorvei

En av filmene under arkitekturfilmfestivalen skildret situasjonen, og vi ble enda en gang minnet om de ubegripelige planene som ville ha ødelagt det som i dag er den mest populære bydelen i sentrum. Planleggerne skjønte ikke hva de holdt på med, men det gjorde aksjonistene som til slutt fikk berget Bakklandet.

Filmen om Bakklandet fikk meg til å tenke på en annen film fra samme periode. Den heter «Trondheim i går, i dag, i morgen?» og ble vist under Kosmorama i februar.

Rolf Grankvist, som var formann i Trondhjems Historiske Forening, leste kommentarene i filmen og sa at «uhemmet privatbilisme kan ikke forenes med et levende og rikt bymiljø». Han kritiserte også «moderne bebyggelse som skyter i været som fremmedlegemer mellom de gamle, lave trehus» og mente de nye bygningene var «symbol på vår tids kalde, effektive forbrukersamfunn».

LES OGSÅ LEDEREN: Byen trenger bedre arkitektur

Dette sa han altså for over 40 år siden. De samme kommentarene kunne vært hentet fra dagens byutviklingsdebatt. Har vi med andre ord ikke kommet lenger?

Jo. Vi har en helt annen bevissthet i dag, både blant kommunale planleggere og i de fleste politiske partiene. De er stort sett enige om at byen må vokse på en klimavennlig måte og mest i sentrale strøk – samtidig som vi må ta vare på det historiske særpreget.

Men stadig dukker det opp prosjekter som bryter med slike målsetninger, og politikerne har en tendens til å si ja til dem. Derfor må vi som bor i byen, fortsatt følge med. Det er nok å protestere mot, og protester er nødvendig hvis vi skal få debatter som gir grunnlag for gode beslutninger. Bare tenk på Bakklandet.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå