Nybygg i nabolaget setter fortsatt sinnene i kok

Kraftig utbygging i eplehagene gjør stadig folk forbannet. Nå må politikerne finne en tydeligere kurs.

Store nybygg i nabolaget, som her på Persaunet, har i mange år ført til skarpe protester. Adresseavisens kommentator etterlyser klarere retningslinjer for hva politikerne bør godkjenne.   Foto: Jens Søraa

Saken oppdateres.

Trondheimspolitikerne har store problemer med fortetting. Det er helt nødvendig at byen vokser mest i sentrale strøk, men i etablerte boligområder viser det seg gang på gang at det er vanskelig. I enkeltes ører er fortetting et fyord.

Politikerne har riktignok strammet inn og foretatt en forsiktig justering av kursen de siste årene, men fortsatt behandler de én og én sak, og protestene har ikke stilnet. Slik vil det nok bli helt til politikerne blir enige om tydeligere retningslinjer.

Det har lenge vært snakk om en småhusplan som blant annet kan sikre områder med tradisjonelle småhus mot sterk utbygging. Det er på høy tid at en slik plan kommer. Det viste seg ikke minst i bygningsrådet før helga.

Der sa politikerne ja til at en enebolig like ved Utsikten på Byåsen kan rives og at det kan bygges en firemannsbolig på tomta. Eller for å være helt korrekt: De sa ikke ja til riving, for det var allerede vedtatt. De sa nei til en klage fra 69 naboer som protesterer på at eneboligen skal rives.

Resultatet er uansett det samme. De som eier eneboligen i Fridtjof Nansens vei 26, kan nå bygge en firemannsbolig som blir 39 centimeter høyere enn reguleringsplanen tillater.

Saken i seg selv er ikke så stor, men den kan få ringvirkninger. For hvis denne eneboligen kan rives, må vel også andre huseiere få lov å rive og bygge større? Dermed kan mange nabolag bli kraftig forandret i løpet av noen år.

Saken viser på en god måte de vanskelige problemene rundt fortetting. På den ene siden må politikerne hindre at byen eser utover et enda større område. Da får vi problemer med økt trafikk og klimagassutslipp. Verdifull matjord kan også bli bygget ned. Og det er en stor fordel for aktiviteten og næringslivet i sentrum at flere bosetter seg der.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Fortetting kan føles som et overgrep

På den andre siden er det lett å forstå hvorfor fortettingspolitikken møter sterk motstand. En rekke steder har det dukket opp nye boliger i det som tidligere var velstelte hager. At de nye boligene har en annen, mer moderne form enn eldre hus, bør ikke være noe problem. Vi må godta at arkitekturen forandrer seg. Men mange av de nye bygningene er dominerende. Gamle boligstrøk der det tidligere var god plass, er i ferd med å bli trange.

Når du bor i en by, må du riktignok godta at omgivelsene forandrer seg. Men det er klart folk blir forbannet hvis utsikten mot fjorden forsvinner og de i stedet får en brunbeiset vegg midt i fleisen. Som en beboer sa under et folkemøte om temaet for over to år siden: - Vi er ikke mot utbygging, men det er forskjell på utbygging og rasering.

Politikerne står derfor overfor en vanskelig balansegang. De må si ja til flere boliger sentralt, men de kan ikke ødelegge nabolagene. Fortettingspolitikken blir dessuten vanskelig å gjennomføre hvis kommunen må bruke masse tid på stadig flere naboklager. Naboene i Fridtjof Nansens går nå videre med saken til Fylkesmannen.

LES OGSÅ: Vår første tanke var at nå flytter vi

Denne balansegangen opptok politikere fra flere partier da bygningsrådet sa ja til riving på tomta ved Utsikten. Også flertallet, som stemte for å avvise klagen, innrømmet at saken var fryktelig vanskelig.

Høyre og Miljøpartiet De Grønne, som stemte mot riving, var tydeligere. De la sterk vekt på ringvirkningene. Holdningen til Høyre er ekstra interessant. Partiet er ellers opptatt av den private eiendomsretten og vil normalt ikke blande seg for mye borti hva boligeiere gjør med eiendommene sine.

Men gruppeleder Ingrid Skjøtskift har lenge signalisert en kursendring i fortettingspolitikken. Nå, etter at Trygve Bragstad er blitt en sentral mann i partiet, er kursendringen tydelig. Han har bakgrunn fra Fortidsminneforeningen og vil nødig ødelegge gammelt særpreg.

Når partiene skal komme fram til en plan for småhusbebyggelsen i byen, må de selvfølgelig ha en annen faktor i bakhodet: Det er mulig å skjerme etablerte boligstrøk hvis andre, sentrale tomter blir tatt i bruk. Nyhavna er ett stikkord. Den lange strekningen fra Elgeseter gate til Kroppan bru er et annet. Hvis vi bygger flere boliger slike steder, blir det lettere å verne de etablerte nabolagene.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå