Høy pris for noen millioner ekstra

Nå skal kommunene få mer makt og kompensasjon dersom vindkraft bygges på land. Men naturinngrepene blir ikke penere av at de pyntes med lokalt selvstyre og noen ekstra millioner.

Turbinene til Fosen vinds vindmøllepark i Bessaker synes like godt uavhengig hvem som bestemmer utbyggingen.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Jeg regner med at regjeringspartiene pustet lettet ut da de ble kvitt en av årets store stridssaker – vindkraftopprøret. Nå er det kommunene som må baskes med illsinte demonstranter som lenker seg fast i uberørt natur. I protest mot at anleggsmaskiner overtar flotte turområder. Et bredt flertall på Stortinget har sagt ja til å overføre mer makt og ansvar til kommuner som vil bygge vindkraftanlegg. Det skjer ved at regelverket flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven. Avtalen betyr også at vindkraftkommunene får en større andel av inntektene etter en utbygging. Men inngrep i naturen blir ikke mindre kontroversielt om kommunene får mer makt. Bedre samvittighet kan ikke kjøpes for 40 sølvpenger.

LES OGSÅ: Noe er galt med norsk lokalpolitikk!

Lokalpolitikere i kommuner med rike naturressurser har vært opptatt av at de må få en større andel av inntektene når de utnytter disse ressursene, enten det dreier seg om vindkraft, vannkraft eller fiskeoppdrett. Det høres rimelig ut. Men stadig flere reagerer når denne bruken ender i overforbruk, eller i verste fall ødelegger vår felles natur – på land og til vanns. Det har ikke minst kommet tydelig fram gjennom vindkraftmotstanden blant annet på Frøya, Flatanger og i Haram på Sunnmøre. Det enorme engasjementet mot vindkraftutbygging er så langt rettet mot staten, utbyggere og eiere. Kommuner som ofte har akseptert utbyggingen, har sluppet lettere unna. Nå må de i større grad stå til ansvar for eventuelle vedtak om utbygging.

Det er fornuftig at kommunene får mer makt og noe mer igjen for at de stiller kommunens areal til disposisjon for næringsvirksomhet. Det er bra med et sterkt lokalt selvstyre fordi lokalpolitikerne bør vite best hva som tjener kommunen sin og hvilke ulemper inngrep fører til. Problemet er at kommunene er presset økonomisk. De kan bli bukken som forsyner seg av havresekken.

Mange kommuner får store inntekter fra vannkraft, havbruksfond og eiendomsskatt på vindkraftanlegg. Disse har kunnet gi sine innbyggere et bedre tilbud til for eksempel skole og helse enn andre kommuner. Åfjord kommune med et budsjett på en drøy halv milliard, får inn over 50 millioner kroner i eiendomsskatt på vindkraft. På Frøya gir fiskeoppdrett og vindkraft flere hundre millioner i inntekter, i tillegg til mange arbeidsplasser. Spørsmålet er da hvor lett det blir for politikerne å si nei til mer vindkraftutbygging eller til nye lokaliteter for havbruksanlegg? Jeg tviler ikke på at Åfjord og andre kommuner er opptatt av å bevare naturen. Men i valget mellom to onder; naturinngrep og kutt i helse og skole, er jeg redd svaret er gitt.

LES OGSÅ: Bra med lokal vindkraftmakt

Regjeringen og Frp håper at enigheten om vindkraftmeldingen skal føre til mer forutsigbarhet og færre konflikter. Det er blant annet satt strengere krav til lokal aksept, buffersone fra vindmøllene til bebyggelse, kutt av alle subsidier, byggestart senest fem år etter at konsesjonen er gitt og garanti for opprydding. I tillegg skal høyde og antall turbiner fastsettes i konsesjonen. Disse kravene burde vært en selvfølge og ville trolig ha ført til at flere kontroversielle utbygginger av vindkraft hadde fått et annet utfall. Det ville også ført til færre konflikter med eiere av hus og hytter.

I det siste har det kommet flere søksmål fra hytteeiere mot de som har ansvaret for vindkraftanlegg. Nylig skrev VG om en hytteeier i Sirdal. Han kunne ikke bruke hytta om vinteren av frykt for å bli truffet av is fra vindturbinene. Hytteeieren kunne heller ikke være ute om sommeren på grunn av støyen. Flere andre med hytter i området har akseptert erstatning for disse ulempene, men noen går også rettens vei. I et annet tilfelle risikerer huseiere å miste innspurten i en spennende stafett fordi vindmøllene påvirker TV-signalet.

Intensjonen med å gi vindkraftkommunene mer makt og ansvar er god, men det bidrar ikke nødvendigvis til mindre konflikt og mer forutsigbarhet. Selv om kommunene fortsatt ikke får vetorett i utbyggingssaker, er jeg usikker på om kommunepolitikerne velger natur foran helse og ekstra millioner i kommunekassa. Det er også tvilsomt om vindkraftmotstanderne blir mildere stemt av at naturinngrepene blir bestemt lokalt enn av tyske selskaper, som enkelte liker å hevde. Resultatet er i alle fall at lokalpolitikerne må stå til ansvar overfor innbyggerne. Så spørs det om det er verdt prisen, det vil si noen ekstra millioner i inntekter.

LES OGSÅ: Vindkraft, følelser og fakta

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Vindkraftmotstanderne i Nessadalen på Frøya protesterer mot detnye vinskratanlegget. 
        
            (Foto: Trygve Ulriksen Skogseth)

Vindkraftmotstanderne i Nessadalen på Frøya protesterer mot detnye vinskratanlegget.  Foto: Trygve Ulriksen Skogseth

På forsiden nå