Bydel for folk flest, eller bare for de rike?

En historisk merkedag, påsto de. Men mye skal klaffe før Nyhavna blir så flott som de lover.

Ordfører Rita Ottervik (Ap) inrømmer at det kan bli dyrt å bo på Nyhavna, men har likevel planer om å skape en bydel med mangfoldig befolknng.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Jeg var nede ved sjøen torsdag. Der, ved den gigantiske roperten som kan sende lyder langt utover fjorden, sto ordfører Rita Ottervik (Ap), havnedirektør Knut Thomas Kusslid og andre mektige folk og fortalte at de har tatt et langt steg i retning bygging på Nyhavna. Området kan endelig gjøres om fra havn til by.

Fire spørsmål surret i bakhodet mitt: Når vil de begynne å bygge? Hvem får råd til å bo der? Hvor mange boliger og arbeidsplasser vil bydelen få? Klarer politikerne å styre utviklingen slik at området blir den idyllen som de har vedtatt at den skal bli?

Det har vært snakk om det i årevis: Nyhavna ligger svært sentralt. Det er her byen må vokse. Da er det for galt at enorme lagerhaller skal legge beslag på området.

Om ti år har Trondheim over 230 000 innbyggere. De nye trondhjemmerne må bo, jobbe og gå på skole sentralt i byen. Men Nyhavna blir attraktiv, og attraktive steder er dyre. Kanskje får vi enda et område med boligblokker formet som brunoster der bare rikfolk får råd til å bo. Ottervik sier at jo, det vil nok bli dyrt, men hun mener også at det er mulig å gi plass til en mangfoldig befolkning.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Tøff jobb å rette opp gamle feil

Kommunen og Trondheim havn fortjener uansett ros for det som har skjedd så langt. Mange har riktignok kritisert dem for at utviklinga på Nyhavna har stått i stampe. I Adresseavisen har vi i over 15 år skrevet om behovet for å bruke Nyhavna til andre formål enn havn, lager og industri. Mye av den virksomheten kan foregå andre steder.

Men havneloven har stått i veien. Den gjorde at det tidligere var nesten umulig å gjøre om havneområder til byområder. Da loven ble endret i fjor, fikk både kommunen og havna fart på seg. Torsdag ble de 13 kommunene som har eierinteresser i den interkommunale havna enige, slik at det blir etablert et eget aksjeselskap som skal drive byutvikling på Nyhavna.

Det nye eiendomsselskapet vil forvalte et enormt område på 300 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer omtrent 50 fotballbaner. Kommunedelplanen som ble vedtatt i 2016, sier at området skal få 10 000 nye arbeidsplasser og 2500 boliger. Tallet på boliger må nok bli atskillig større.

LES OGSÅ: Varaordføreren vil ha billige boliger på Nyhavna

Når politikerne skal ta stilling til detaljerte reguleringsplaner for de ti ulike delområdene på Nyhavna, gjelder det å huske kommunedelplanen de har vedtatt. Den sier at Nyhavna skal bli en idyll. Folk som flytter dit, skal kunne jobbe i nabolaget. De skal ha grøntområder og kulturtilbud like rundt hjørnet og kort vei til metrobussen. Kulturminnene skal tas godt vare på. Kulturfolket skal få rimelige lokaler, og alt skal bli klimavennlig. Kvalitetsprogrammet for området, som politikerne skal behandle utover våren, sier mye av det samme.

Hvis kommunen, havna og det nye selskapet får til alt dette, blir Nyhavna så bra at det bør vekke internasjonal oppsikt.

Men så var det pengene, da. Både kommunen og havna kan tjene godt på å bygge ut området. Markedskreftene vil bestemme mye. Høy etterspørsel vil bety høye inntekter. Vil det politiske flertallet nøye seg med lavere inntekter, slik at vanlige folk får råd til å bo der?

Da Rita Ottervik sto ved roperten og kikket utover Nyhavna torsdag, skisserte hun en mulig løsning, slik at området kan få en mangfoldig befolkning. Hvis kommunen får gode inntekter av å selge tomter, kan pengene brukes til å subsidiere rimelige boliger til dem som trenger det. Hun brukte ikke begrepet «sosial boligbygging», men uttalte seg i den retning.

Når kommunen både eier 67 prosent av det nye selskapet og dessuten har reguleringsmyndighet, har de i hvert fall gode muligheter for å styre det som skjer. Om X antall år får vi se om kommunen får det til, eller om Nyhavna blir et landskap med kostbar brunost.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå