Nå har vi fått enda bedre grunn til å stole på vaksinene

Dårlige vaksinenyheter var det siste vi trengte. Men tiltroen til covidvaksinen trenger ikke bli svekket. Tvert imot.

Sykepleier Merete Vada vaksinerer eldre i Malm tidlig i januar. Smitten blant folk over 80 har gått kraftig ned.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Vi var fulle av håp da vi feiret nyttår. - Vaksinen vil føre til at alt blir bedre om ikke lenge, sa vi til hverandre da vi skålte for 2021. Nå ser det mørkere ut. Smittetallene har økt igjen, i hvert fall i Oslo-området, og regjeringa sier at det kan bli nødvendig med strengere tiltak.

På toppen av det hele fikk vi nyheten om at Norge, i likhet med en del andre land, vil vente med å gi AstraZeneca-vaksinen til flere.

Nyheten er nedslående, men den trenger ikke være så dyster som vi først tenkte. For det første er det ingen grunn til at vaksinepausen skal skape større vaksineskepsis. For det andre er det ikke sikkert det blir snakk om en betydelig forsinkelse.

For å ta vaksineskepsisen først. Mange blir automatisk betenkte når ordene «vaksine» og «blodpropp» blir koblet sammen. Men vi vet foreløpig ikke om det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de svært, svært få tilfellene av blodpropp som er blitt påvist.

AstraZeneca kan, i noen sjeldne tilfeller, føre til blodpropp, men det er langt fra sikkert at det er slik. Opplysningene vi hadde torsdag ettermiddag, tydet på at det er større sannsynlighet for at det ikke er en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp, enn at det er det.

LES OGSÅ: Viser at systemet fungerer

Poenget er at når myndighetene likevel venter med å bruke vaksinen til de er helt trygge, viser det at de er ekstremt forsiktige. Så forsiktige at også mange vaksineskeptikere bør bli beroliget. Vaksineskepsisen har dessuten sunket de siste månedene. En undersøkelse viste nylig at ni av ti trøndere vil la seg vaksinere.

Helsemyndighetenes åpenhet om alt som har med vaksine å gjøre, kan være noe av årsaken til at mange ser fram til et stikk i arma. Forsiktigheten Folkehelseinstituttet viste torsdag, kan bidra i samme retning.

Forsinkelsene i vaksineringen trenger heller ikke bli dramatiske. De som har fått dose én av denne vaksinen, vil nok bli nødt til å vente litt, men i beste fall vil nærmere undersøkelser «frikjenne» AstraZeneca-vaksinen om kort tid. Da kan den tas i bruk igjen snart. Norge har dessuten fått beskjed om at vi skal få mange flere vaksinedoser fra andre produsenter de neste ukene og at antallet skal øke enda mer på forsommeren.

LES OGSÅ: Alt klart for gruppevaksinering i Trondheim

Torsdag ble dessuten Johnson & Johnson-vaksinen godkjent i Europa, slik at vi fikk en god nyhet omtrent samtidig med den dårlige. Norge skal etter planen få 900 000 slike doser i løpet av april, mai og juni.

Vi vet dessuten at vaksinekapasiteten omkring i kommunene er svært god. Det er bare leveransene til Norge det står på.

I tillegg har vi fått flere andre gode vaksinenyheter de siste dagene. Aftenposten fortalte torsdag at selv om smittetallene totalt sett har økt de siste ukene, er det blitt mye mindre smitte blant folk over 80 år. Aftenpostens tall viser at bare 67 personer over 80 år blitt smittet i Norge de siste fire ukene. Hovedårsaken til det lave tallet er nok at de fleste eldste er blitt vaksinert.

Siden gjennomsnittsalderen på dem som har dødd av eller med korona har vært 84 år, må de lave smittetallene blant de eldste også føre til at mange færre vil dø.

Dårlige nyheter som blir slått stort opp i mediene, bør ikke føre til at vi glemmer at det går rett vei. Vi bør heller ikke glemme at kampen mot korona ikke først og fremst handler om smittetall, men om å unngå alvorlig sykdom og død.

På forsiden nå