De som produserer maten vår, kan ikke leve på sultegrensa

Han sov i fjøsgangen for å kunne leie ut våningshuset og tjene til livets opphold. Nå står Overhalla-bonden i spissen for et massivt grasrotopprør.

gårdbruker Ola Joar Sundli i Soknedal. Melkerobot, fjøs, kyr, ku, gårdsbruk, landbruk, traktor og kyr. gresser ute og inne i fjøsen, og på tur ut av melkerobot.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Du hørte kanskje Ola Berthling Lie-Husby på NRKs Dagsnytt18 i forrige uke? Den unge bonden fra Skage i Overhalla som fortalte at han tjener mellom 30 og 50 kroner i timen, og at han bodde i fjøset i et helt år fordi han var nødt til å leie ut bolighuset? Han karakteriserte samfunnets verdsetting av matprodusentene som sosial dumping.

Ola Berthling Lie-Husby i debatt på Dagsnytt18.  Foto: Skjermdump fra NRK

Lie-Husby er en av fem unge bønder fra ulike deler av landet som startet «#bondeopprør 21», et opprop som så langt har fått 25 000 underskrifter og støtte fra svært mange ordførere rundt om i landet.

Noen stusser muligens over beskrivelsene? Kan det virkelig være så dårlig stelt i norsk landbruk? Det er ikke slike tall vi har hørt de siste årene, der bondeorganisasjonene og regjeringen som oftest har blitt enige om en jordbruksavtale. Avtaler som bondelederne sier seg i alle fall delvis fornøyd med fordi de har sørget for å gi bøndene en inntektsutvikling som er høyere enn for andre grupper i samfunnet.

Tallene er helt feil, mener bondeopprørerne. De peker på at inntekten som legges til grunn i de offisielle tallene, er vederlag til arbeid og egenkapital. Ettersom kapitalkravet i norsk landbruk stadig øker, blir denne måten å beregne bondeinntekten på mer og mer misvisende.

Lie-Husby tjener ikke elendig fordi han er en dårlig bonde. Han har bundet opp mange millioner kroner i gårdene han eier og leier. Han kom ekstra skjevt ut fordi han kjøpte gård i det åpne markedet framfor å arve. Han hadde heller ikke kårfolk som gratis arbeidshjelp de første årene, slik mange odelsgutter og – jenter drar nytte av.

En annen svakhet med beregningsmodellen er at verken kostnader til leie av melkekvoter eller jord tas med i regnestykket. I dag er nærmere halvparten av alt jordbruksareal i drift leiejord. Etter at opprørsbøndene har korrigert inntektstallene, mener de at den reelle inntekten i snitt er om lag 135 kroner i timen i landbruket. Det er mindre enn minstesatsen for ufaglærte fjøsavløsere.

Bondeopprørerne har åpenbart rett i at mye har endret seg siden beregningsmetoden ble tatt i bruk for 30 år siden. Nå er gårdsbrukene store bedrifter. Drifta effektiviseres med moderne bygninger, landbruksmaskiner og roboter. Alt dette er såkalt kapitalkrevende. Det betyr at vederlaget til arbeid blir mindre på bekostning av vederlaget til egenkapital. Sistnevnte er en investering og ikke noe du kan gå å handle i butikken for.

Jeg har møtt en av de andre som står bak oppropet, Tor Jacob Solberg, flere ganger etter at han ble kåret til «Årets unge bonde» av Bygdeungdomslaget, MacDonalds og Felleskjøpet i 2014. Østfold-bonden var ukuelig optimist og satset stort på økologisk melkeproduksjon. Han hadde et smittende humør, og ble mye brukt som foredragsholder og inspirator i den norske landbruksfamilien. Endelig en som framsnakket bondeyrket!

Nå leste jeg om ham i Dag og Tid. Superoptimisten har mistet humøret. Han har regnet på det og funnet ut at han er en lønnstaper som vil bli minstepensjonist. Nå frykter han at han har lokket andre inn i en fattigdomsfelle.

Jeg har truffet flere bønder som har gitt opp hele eller deler av gårdsdrifta de siste årene. Det ligger et stort alvor i å avvikle en drift som er bygd opp av slekt gjennom generasjoner. Likevel uttrykker de fleste lettelse. Det ble for mye slit og for lite penger. Det er et dårlig tegn for tilstanden i norsk landbruk.

Tirsdag gir staten sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Dermed innledes intense forhandlinger de neste par ukene. Grasrotopprøret legger et press på alle partene i forhandlingene. Oppropet er en indirekte kritikk av bondeorganisasjonene. Landbruksminister Olaug Bollestad kjenner nok vel så mye på presset. Partiet hennes, distriktspartiet KrF, sliter på meningsmålingene. Det forplanter seg videre til Erna Solberg (H). Uten KrF over den viktige sperregrensa kan hun ikke fortsette som statsminister.

Uansett politiske hensyn bør bøndene få et udiskutabelt inntektsløft. Som samfunn kan vi ikke leve med å holde matprodusentene våre på sultegrensa.

På forsiden nå