For mye dyrking av misnøye

Riks-psykolog Peder Kjøs har satt i gang en viktig debatt om forskjellen mellom psykisk uhelse og et møkkaliv.

Psykolog Peder Kjøs, leder for ekspertutvalg som har sett på livskvalitet, psykisk helse og rusbruk under pandemien.   Foto: Torstein Bøe/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Norge har klart seg godt under koronapandemien når det gjelder sykdom og død, det døde færre i 2020 enn i et gjennomsnittsår. Derimot er folk rammet psykisk. Ifølge Helsedirektoratets undersøkelse har halvparten av alle unge slitt psykisk under krisa. Voksne har det heller ikke greit. Halvparten av dem mellom 25 og 34 år opplyser at den mentale helsa har blitt dårligere det siste året. Den årlige studenthelseundersøkelsen avdekket at nesten halvparten av landets studenter har psykiske plager.

Inntrykket av et psykt folk med blå ringer under øynene gjør meg nesten mer deppa – eller riktigere, nedslått – enn selve viruset. For det var jo ille før pandemien. De siste årene har det kommet avisartikler på løpende bånd om stadig flere psykiske diagnoser, om unge som sliter på grunn av karakterjag, uteseendepress, utenforskap og følelsen av mislykkethet blant annet på grunn av sosiale medier. Vi har lest om ensomme menn og kvinner som stresser seg syke i tidsklemma.

Midtnorsk debatt: Barnehagens likestillingseksperiment gikk ikke helt etter planen. Jeg er ikke overraska

I det hele tatt virker det som om vi har det skikkelig dårlig. Og hvordan skal det gå med oss etter et kriseår der sjelslivet virkelig har fått seg en kavring?

Ifølge psykolog Peder Kjøs kommer det til å gå ganske bra. Han har ledet regjeringens ekspertgruppe som nå har lagt fram en rapport om hva pandemien har gjort med folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Selv om mange har fått det verre under pandemien, vil det for veldig mange andre gå seg til så snart samfunnet ruller sin vante gang igjen, mener Kjøs og resten av ekspertutvalget.

- De er ikke psykisk syke, de har en kjedelig hverdag, sier psykologen om studentene etter et kjipt år med hjemmesitting foran pc-en. Han mener det er viktig å skille mellom redusert livskvalitet og psykisk uhelse, og peker på at omfanget med psykisk lidelse ikke har økt spesielt mye det siste året. Uttalelsene har provosert. Studentorganisasjonene mener Kjøs ikke tar psykisk helse på alvor. De opplever at psykologen framstiller studentene som sutrete.

- De fleste studenter er ikke psykisk syke, de har bare kjedet seg litt, mener Kjøs.   Foto: Illustrasjonsfoto/Shutterstock

Debatten har ført til en viktig klargjøring: Det er forskjell mellom psykiske plager og psykisk sykdom. Psykiske plager er en del av livet, livskriser, prestasjonsangst, nedstemthet og perioder der du synes livet er møkk. Er du psykisk syk, det være seg spiseforstyrrelser, angst eller selvmordstanker, så trenger du helsehjelp. Det er utvilsomt alarmerende når nesten én av fire studenter det siste året har tenkt seriøst på ta sitt eget liv.

Jeg synes det er bra at psykologen Kjøs, som er kjent fra både podkaster og tv-programmer, avdramatiserer det som er vondt og vanskelig. Det er veldig positivt med åpenhet rundt psykisk uhelse, mindre skam er bare av det gode. Men åpenhetskultur kan også føre til at vi sykeliggjør livet. Janne Lund, som forsker på psykiske helseplager hos ungdomsjenter, uttalte til Aftenposten i fjor at mediene må skrive mindre om psykisk helse fordi antall ungdom med helseplager har økt i takt med oppmerksomhet rundt temaet. Det har liksom blitt kult å ha det vanskelig. Hvis vi alle kjenner etter, dere, så har vi det ganske dritt. Lunds syn er en forlengelse av psykolog og filosof Ole Jakob Madsen, som mener at det er den overveldende interessen fra journalister, forskere, politikere og psykologer som har skapt Generasjon Prestasjon – altså ungdom med flink pike-syndrom. Det er med andre ord blitt en selvoppfyllende profeti. Selv har han for lengst friskmeldt ungdommen.

Midtnorsk debatt: Nei, du kan ikke bli hva du vil

En parallell er debatten rundt kroppspositivitet: Blir vi egentlig mer fornøyd med kroppen når vi hele tida får høre at vi må være fornøyde med alle skjønnhetsfeilene? Vi visste ikke at vi hadde skavanker før de kroppspositive fortalte oss det. Plutselig har vi fått et problem vi ikke trengte å ha.

For oss som ikke er psykisk syke, men som «bare» har det tungt for tida, er det lys i enden av tunellen. Snart vil vi få mindre tid til å se oss i speilet og være selvopptatte. Tida vi bruker på misnøye, må ned. Og den går ned når vi kan bruke tid på å være sosiale, dra på fotballkamper, dugnad, nattklubb og ferieturer. Da gjelder det å suge på karamellen før neste periode med møkkaliv kommer.

På forsiden nå