Er vi klar over hvor heldige vi er?

Vi er utrolig heldige som bor i Norge. Heldigst i verden. Er vi tilstrekkelig klar over det?

TRONDHEIM: 17. mai feiringen. Fra barnetoget ved Brundalen Skole. Magna og Natalia. Foto: RICHARD SAGEN, Adresseavisen  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Vi som skriver kommentarer i avisa, leter ofte etter noe å kritisere. Det er jobben vår, for medienes viktigste oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold. Men denne teksten satt jeg og skrev på selveste 17. mai, og da ble det vanskelig å tenke på stort annet enn at vi er utrolig heldige her i landet.

Tross triste koronabegrensninger på livsutfoldelsen vår, klarte vi å feire. Norske flagg vaiet på fjelltopper og på båter på fjorden. I bygater, i boligstrøk, på sykehjem og sykehus.

Jeg så de flotte bildene som leserne sendte til Adresseavisen. Barn som frydet seg, russ som endelig kunne feire litt, stolte foreldre og takknemlige besteforeldre. Jeg leste leserinnlegget til Ap-politikeren Ismail Elmi om fellesskap og inkludering. Han flyktet fra krig og konflikt i Somalia og har noe å sammenlikne med. Samtidig hadde jeg reportasjene fra Gaza i bakhodet.

De aller fleste mennesker i verden har vanskeligere liv enn oss. Vi er blant de aller rikeste og aller mest privilegerte. Jeg vet at vi er klar over det, alle sammen. Men enkelte ganger virker det som om vi tar det som en selvfølge.

Jeg mener slett ikke at vi skal legge vekk all kritikk i ren takknemlighet, for det er fortsatt mye å kjempe for, fortsatt mye som bør bli bedre, også i Norge. Åpenhet og skarpe diskusjoner er kanskje noe av årsaken til at vi har klart oss så godt. Men akkurat nå tenker jeg mest på hvor godt vi har det. Og på at den som er veldig rik, også har et ansvar for dem som ikke er det.

På forsiden nå