Det er ikke her slaget står

Joda, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er fortsatt hverandres hovedmotstandere. Men i år får de ikke den valgkampen de helst vil ha.

Arendal 20210816. Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre og leder i Høyre Erna Solberg under NRKs direktesendte partilederdebatt i Arendal mandag kveld.   Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Saken oppdateres.

ARENDAL: Noen ganger kommer begge parter godt ut av en politisk duell. Det skjedde under NRKs partilederdebatt i Arendal mandag, i helseduellen mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg. Støres advarsel om at regjeringas ordning med fritt behandlingsvalg tapper offentlige sykehus for penger, går rett hjem hos Ap-velgere som skyr alt som minner om privatisering. Solberg treffer borgerlige hjerter når hun svarer med å anklage Ap for å sette systemet foran mennesker. Duellen fikk tydelig fram forskjellene mellom de to hovedmotstanderne i norsk politikk.

Men det er ikke skillelinjene mellom Høyre og Ap som kommer til å prege årets valgkamp, men skillelinjene på rødgrønn side.

Jo mer de rødgrønne partiene øker sitt forsprang på målingene, jo mer vil valgkampen handle om hvordan dagens opposisjon vil forvalte makta velgerne ligger an til å gi dem.

Og her er det det flere spørsmål enn svar, for å si det forsiktig. Ikke er de enige om hvem som skal sitte i regjering, ikke har de samlet seg bak én statsministerkandidat, og ikke har de felles svar på avgjørende spørsmål om klimatiltak og skattepolitikk. Hvis du allerede er lei «rødgrønt kaos» er det bare å grue seg til de neste fire ukene.

Hvordan preger dette partienes valgkamp? Og hvilke utfordringer står partilederne overfor?

Jonas Gahr Støre (Ap): «Det går likar no»

  • Valg 2017: 27,4 prosent
  • Snitt på målingene: 23,8 prosent

Utgangspunkt: På målingene ligger Ap under resultatet fra «katastrofevalget» i 2017, men likevel smiler de. Grunnen er enkel: Det kunne vært mye verre. Nå peker pilene oppover, og avstanden ned til Senterpartiet begynner å bli behagelig stor, sett med Ap-øyne. Samtidig lekker Støre og co. fortsatt velgere til de andre partiene på rødgrønn side.

Må lykkes med: Støre må unngå å havne i skyggen av kjeklingen mellom Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (Ap). Støre må snakke mindre om hvorfor han vil dele regjeringsmakt med både Sp og SV, og mer om hvorfor han mener en slik regjering trenger et sterkt Arbeiderparti.

Erna Solberg (H): En «umulig» jobb

  • Valg 2017: 25 prosent
  • Snitt på målingene: 20,1 prosent

Utgangspunkt: Det må skje store endringer i velgermassen om Høyre og borgerlig side skal ta igjen den betydelige rødgrønne ledelsen på målingene. Høyre har tidligere hatt stor suksess med løftet om «nye ideer og bedre løsninger», men det er ikke like lett å skape entusiasme blant velgerne etter åtte år ved makta.

Må lykkes med: Jobb nummer én for Erna Solberg er å hente tidligere Høyre-velgere ned fra gjerdet. Hennes velgere liker ikke bråk. De vil ha forutsigbarhet og trygg styring. Om hun lykkes med å male et bilde av «rødgrønt kaos», kan hun dermed slå to fluer i én smekk: Overbevise tidligere Høyre-velgere til å stemme Høyre igjen, og friste de Ap-velgerne som frykter et sterkt Senterparti og kravstort SV.

Sylvi Listhaug (Frp): Ikke så gøy i opposisjon, heller

  • Valg 2017: 15,2 prosent
  • Snitt på målingene: 9,9 prosent

Utgangspunkt: Frp forlot regjeringa i 2020 og lovet velgerne en tydeligere og tøffere utgave av seg selv. Nyvalgt leder Sylvi Listhaug kjører rundt i dieselbil og skryter av pølsespising, men oppgjøret mot «politisk korrekthet» er tydeligvis ikke nok. De lekker til Senterpartiet, og flere målinger tyder også på at de mister velgere til Demokratene.

Må lykkes med: Listhaug må både vinne tilbake dem som gjerne ser Frp i regjering igjen, og dem som mener partiet mistet sjela si da de satt ved Kongens bord. Ingen lett oppgave. Under partilederdebatten mandag nevnte hun kampen mot avgifter så ofte hun kunne. Det gjør hun lurt i. Motstanden mot skatter og avgifter forener de ulike fløyene i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Fra angrep til forsvar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken var rykende uenige om klimatiltak.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB



  • Valg 2017: 10,3 prosent
  • Snitt på målingene: 16,1 prosent

Utgangspunkt: Mannen bak norsk politikks mest berømte latter har hatt gode grunner til å være blid de siste åtte årene. Vedum og Sp ligger fortsatt an til å gjøre et rekordsterkt valg, men de siste målingene viser at partiet mister oppslutning. Dermed er Vedum i motsatt posisjon som Støre: På papiret er tallene gode, men på målingene peker pilene feil vei.

Må lykkes med: Det viktigste for Vedum og Sp nå er å stanse nedgangen. Da må de tilbake til vinneroppskriften: Snakke på inn- og utpust om tjenester nær folk og angripe regjeringspartiene i saker der avstanden er størst. I partilederdebatten var Vedum mest på offensiven da han gikk i strupen på SVs klimatiltak. Selv om velgerne hans nok nikker anerkjennende til at nullutslippssoner i storbyene er både «moralistisk» og «bedrevitende», er det ikke sikkert klimakrangel mellom Sp og SV er det som skal til for at Vedum og co. skal holde koken oppe.

Audun Lysbakken (SV) : Slår tilbake

  • Valg 2017: 6 prosent
  • Snitt på målingene: 8,6 prosent

Utgangspunkt: Senterpartiets kalde skulder til regjeringssamarbeid med SV er ikke bare dårlig nytt for Audun Lysbakkens mannskap. Avvisningen gir dem muligheten til å minne rødgrønne velgere på venstresida om hvorfor SV trengs i regjering. På enkelte målinger nærmer de seg ti prosent, og det kan se ut som om advarslene om en «grå sentrumsregjering» med Ap og Sp gjør susen.

Må lykkes med: Skal SVs framgang vare, må Lysbakken posisjonere seg som garantisten for at et eventuelt regjeringsskifte gir landet en ny kurs i klima- og fordelingspolitikken. Lysbakken gjør derfor klokt i å utfordre Sp på klimapolitikk og Ap på fordelingspolitikk, slik han gjorde i NRKs partilederdebatt mandag. Strategien er likevel ikke uten risiko. Om Lysbakken rendyrker avstanden til Ap og Sp, kan han få problemer med å forklare for velgerne hvorfor han i det hele tatt vil dele regjeringsmakt med dem.

Guri Melby (V): Med ryggen mot veggen

  • Valg 2017: 4,4 prosent
  • Snitt på målingene: 3,8 prosent

Utgangspunkt: Én av valgkampens ferskeste partiledere har også en av de tøffeste oppgavene: Få Venstre over sperregrensa på fire prosent. Lykkes hun ikke, får ikke Venstre konkurrere om de 19 saliggjørende utjevningsmandatene. Lykkes hun, blir hun historisk: Siden sperregrensa ble innført, har Venstre aldri kommet over i tre valg på rad.

Må lykkes med: FNs klimarapport kan hjelpe Venstre med å lokke flere borgerlige, klimabevisste velgere over til partiet. I partilederdebatten var Melbys poeng at mens MDG stiller ultimatum ingen vil gå med på, er Venstre opptatt av gjennomslag. Samtidig kan denne strategien slå tilbake på dem. Klimavelgernes tålmodighet og vilje til kompromisser er trolig mindre nå, enn før FN-sjefens innstendige oppfordring om å stanse utvinningen av fossile energikilder.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I skyggenes dal

  • Valg 2017: 4,2 prosent
  • Snitt på målingene: 3,6 prosent

Før debatten: Etter at hele det politiske Norge fulgte KrFs dramatiske veivalg i 2018, ble det fort stille rundt partiet. Kjell Ingolf Ropstad var synlig som leder for blå side i partiet, men som partileder og statsråd har han ikke klart å holde på oppmerksomheten. Om partiet ender under sperregrensa, blir det første gang i KrFs historie. Nylig kom TV 2-måling som gir Ropstad og co tro på at det er mulig å unngå katastrofen.

Må lykkes med: Partiet må først sørge for å vekke grunnfjellet. Det er kanskje ikke så mange kjernevelgere i bibelbeltet igjen, men uten dem er de sjanseløse. Deretter kan de fri skamløst til barnefamiliene i håp om også å nå nye velgere. Ropstad slet med å trenge gjennom grunnmuren under valgkampens første partilederdebatt, men i duellen om kontantstøtten gjorde han lurt i å gjenta og gjenta KrFs hovedbudskap om valgfrihet og tillit til familiene.

Une Bastholm (MDG): Alt ligger til rette

  • Valg 2017: 3,2 prosent
  • Snitt på målingene: 4,9 prosent

Utgangspunkt: I MDG har medlemsveksten etter publiseringen av FNs klimarapport ført til en enorm forventning til valgresultatet. Men det har skjedd før at MDG blir spådd en formidabel vekst i kjølvannet av dramatiske klimanyheter, uten at spådommene har slått til. Spørsmålet er hvor avgjørende klimasaken blir for det brede lag av velgere på valgdagen.

Må lykkes med: Bastholms letteste - men likevel viktige - oppgave blir å få fram at MDG er det mest kompromissløse klimapartiet på Stortinget. Under partilederdebatten mandag kom det tydelig fram. MDG vil kutte mye, de vil kutte nå, og alt annet kommer i andre rekke. Strategien når nok mange av dem som allerede vurderte å gi sin stemme til Miljøpartiet. Skal de nå bredere ut, må de overbevise flere om at MDG også har en troverdig plan for å sette makt bak kravene. Den oppgaven blir mye vanskeligere.

Bjørnar Moxnes (Rødt): Vaktbikkja på rødgrønn side

  • Valg 2017: 2,4 prosent
  • Snitt på målingene: 5,1 prosent

Utgangspunkt: For femte måned på rad ligger Rødt over sperregrensa i snittet på målingene. Dermed minsker sjansen for at velgere skal frykte at en stemme til Rødt er «bortkasta». Det er godt nytt for Moxnes. I dag er han partiets eneste stortingsrepresentant. Holder målingene helt inn, kan Rødt for første gang i historien få en stortingsgruppe som teller mer enn én person.

Må lykkes med: Ingen tror Rødt ender i regjering. Skal Rødt holde koken oppe, må de unngå at velgerne til venstre for Ap strømmer til SV for å sikre Lysbakken og co regjeringsmakt. Moxnes må dermed overbevise velgerne ytterst til venstre om at et sterkt Rødt må til for å holde en eventuell rødgrønn regjering i ørene. Det var nettopp det han prøvde på under partilederdebatten mandag, da han snakket om at Rødt var påhengsmotoren den rødgrønne skuta trenger.

Snitt på målingene er hentet fra nettstedet Poll of polls utregninger av gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg så langt i august.

På forsiden nå