Det føles sikkert godt for SV å hamre løs på Sp. Men det er ikke sikkert det er så lurt

Sp famler i blinde. SV strutter av selvtillit. Det er rollebytte på rødgrønn side.

Audun Lysbakken og SV har mye å smile av for tida. De gjør det godt på målingene, og hjertesakene ulikhet og klima er høyt på dagsorden i valgkampen. Her er Audun Lysbakken på talerstolen under SVs landsmøte på Hamar i april.   Foto: Terje Pedersen / NTB

Saken oppdateres.

Latteren kom spontant, og den varte. Lenge. Spørsmålet var «hva tenker du om Senterpartiets fall på målingene?» og personen i den andre enden av telefonsamtalen representerte SV.

SV har lenge blitt behandlet som en irrelevant lillebror av et Senterparti sprekkfullt av selvtillit. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har fortsatt norsk politikks mest kjente latter, men nå er det SV som har størst grunn til å le.

Forholdet mellom de to partiene har vært alt annet enn hjertelig så langt i valgkampen. I Senterpartiets drømmeregjering er den gamle regjeringskollegaen SV satt på gangen. De vil kun dele regjeringsmakt med Ap, om nødvendig i en mindretallsregjering.

Les saken: Borten Moe avviser kursendring tross svake målinger

«Vedums plan: Vil lage oljepolitikk med Høyre og reversere Høyre-reformer med SV» var tittelen på et Aftenposten-intervju med Sp-lederen tidligere i valgkampen. «I horisonten kan han skimte en fremtid som statsminister i Norge,» skrev avisen.

Det var i juli. Horisonten ser ganske annerledes ut nå.

I stedet for å ri inn i solnedgangen, virker det som om Senterpartiet har rota seg helt bort. Valgkampinnspurten har blitt et mareritt for partiet som lenge så ut til å bli valgets store vinner.

Forrige måned hadde Sp et snitt på nærmere 18 prosent i oppslutning. Nå ser de 11-tallet på flere målinger. Hva skjedde?

Klima er ett stikkord. Mens Sp markerte seg mest på hvilke klimatiltak de var imot, sørget den siste rapporten fra FNs klimapanel for at Sp framsto bakpå i klimadebatten. EØS er et annet. Ifølge Sp-folk har høyresida lykkes med å skremme distriktsvelgere med at Senterpartiets programfestede politikk om å «erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU» setter arbeidsplasser i fare.

Internt i Sp snakkes det også om at den bredt siterte Aftenposten-saken fra juli har gjort stor skade. De frykter at den skapte usikkerhet blant velgerne som hadde gått til Sp i protest mot Solberg-regjeringas politikk.

Saken bidro også til at SV-leder Audun Lysbakken kunne advare rødgrønne velgere på venstresida mot ei «grå sentrumsregjering med Ap og Sp». Han har brukt store deler av valgkampen på å snakke om hvorfor SV trengs i regjering.

Mye tyder på at strategien har lykkes: SV vokser på flere målinger, og bakgrunnstallene viser at de henter velgere fra Ap. De samme tallene viser at en god del av dem som stemte Sp i 2017, nå er usikre.

Trygve Slagsvold Vedum ble av landsmøtet i juni utropt som partiets statsministerkandidat. Lite tyder nå på at Sp-lederen blir regjeringssjef etter valget. Her fra TV2s statsministerdebatt tidligere i august.   Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kanskje har Sp i iveren etter å vise avstand til SV, i stedet bidratt til å skape et inntrykk av at de gjerne samarbeider med hovedmotstander Høyre? Eller er det Lysbakkens krav og selvtillit som skremmer Sp-velgere på vandring tilbake til borgerlig side?

Akkurat det tenker nok ikke SVs folk særlig mye på. Deres mål er å bli så store som mulig.

På veien dit koster det dem lite å angripe Sp. Denne uka fikk listetopp i Sør-Trøndelag, Lars Haltbrekken, toppsaken i Dagsrevyen med sitt krav om at Sp må komme med en plan for hvordan de skal nå klimamålene.

Mens SV i stor grad unngår å gå til angrep på Ap, er deres lojalitet til Sp fraværende. Dessuten håper de klimakritikk mot Sp gjør at SV vinner rødgrønne klimavelgere.

Strategien kan sikre dem målet om høyere oppslutning, men setter samtidig målet om regjeringsmakt i fare. For mens SV vokser på å stjele velgere på venstresida i Ap, har Sp tidligere hentet velgere fra borgerlig side. Derfor fører også Senterpartiets fall til at flertallet kan glippe for Ap, Sp og SV. Om Sp skal gå med på å ha SV med i regjering, må det skyldes at de ser seg tjent med en flertallsregjering. Det er vanskelig - nærmere umulig - å se for seg at Sp skal gå i en trepartiregjering med SV som må samarbeide med Rødt eller MDG for å få gjennom sakene sine i Stortinget.

Enkelte hevder Senterpartiets fall skyldes at suksessen gikk til hodet på dem. Nå risikerer SV å gå i den samme fella.

På forsiden nå