Særlig ett ord skaper Sp-splid

Senterpartiet er ikke enig med seg selv om hva de enstemmig har vedtatt. Det gjør jobben til Trygve Slagsvold Vedum vanskeligere.

Sp starter i dag sonderinger med Ap og SV, men det er langt fra sikkert at de tre partiene ender i regjering sammen. Her er parlamentarisk leder Marit Arnstad, 2. nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, 1. nestleder Ola Borten Moe og partileder Trygve Slagsvold Vedum under Senterpartiets landsstyremøte på Hotell Bristol i Oslo i 2019.   Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Saken oppdateres.

«Senterpartiets landsmøte mener at en Senterparti/Ap-basert regjering er den beste plattformen for en regjering som ser hele Norge,» står det i resolusjonen fra juni. Men hva betyr det? Spørsmålet gir helt ulike svar avhengig av hvilken Sp-politiker du spør.

Versjon én går på at ei regjering basert på Sp og Ap ikke betyr at ingen andre kan være med. Valgresultatet og den politiske situasjonen avgjør om også andre skal inviteres inn. Sp gikk til valg på samme regjeringsformulering i 2017, før KrFs berømte retningsvalg. Den gang holdt de døra åpen for samarbeid med både KrF og SV. Etter at KrF valgte borgerlig side, står SV igjen som en mulig regjeringspartner siden Ap og Sp ikke har flertall alene. Et regjeringssamarbeid med SV vil ikke være et løftebrudd, fordi regjeringa uansett vil være basert på Ap og Sp som de to største partiene.

Versjon to - som står sterkt i Trøndelag - tolker landsmøtevedtaket annerledes. De mener at partikollegene som tar til orde for SV-samarbeid i regjering, prøver seg på en omkamp. For dem er det er åpenbart at en Sp/Ap-basert regjering er noe annet enn en rødgrønn regjering. Dersom Sp hadde ønsket en reprise av den rødgrønne regjeringa, hadde de gått til valg på det. Det gjorde de ikke, og velgerne kommer ikke til å forstå det om partiet nå ender opp i regjering med SV likevel.

Nestleder Ola Borten Moe og resten av Sp-gjengen jublet under partiets valgvake i Trondheim. Sp var valgets vinner i Trøndelag.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Det samme sa nestleder Ola Borten Moe til VG i starten av juli. - Hadde Senterpartiet gått til valg på en regjering der også SV er med, ville vi selvsagt sagt det i vedtaket fra landsmøtet, påpekte Borten Moe og viste til at resolusjonen ble enstemmig vedtatt.

Men allerede før valget var det tydelig at tolkningen av vedtaket ikke var like enstemmig. Andre partitopper ville ikke slå fast at døra til SV var stengt. Partiveteran Per Olaf Lundteigen var klar på at valgresultatet skulle være med å bestemme hvem som endte i regjering.

Nå er fasiten her, og Sp og Ap er langt unna flertall alene. Men med SV på laget, får Arbeiderpartiets plan A om en klassisk rødgrønn regjering de mandatene de trenger for å ha flertall i Stortinget. Tidligere denne uka ble det klart at Sp sier ja til sonderinger med Ap og SV. Torsdag møtes de tre partiene på Hurdalsjøen hotell.

Betyr det at Ola Borten Moe og co. har tapt? Ikke nødvendigvis. I deler av Trøndelag Sp leses partiets ja til å gå videre mer taktisk enn politisk. Ved å si ja til sonderinger blir de ikke sittende alene med ansvaret for at SV ikke blir med. I stedet for at Sp sier tvert nei, skal sonderingene vise for alle - både i og utenfor partiet - at den politiske avstanden er for stor.

Felles for begge leire er mantraet «politikken avgjør». Den frasen vil vi høre mye framover, rett og slett fordi den er sann. Ingen i Senterpartiet er uenige i at målet er å gjennomføre mest mulig Sp-politikk de neste fire årene, akkurat som Lysbakken vil kjempe for størst mulig gjennomslag for SVs politikk og Jonas Gahr Støre for Arbeiderpartiets.

Senterpartistene som ønsker en flertallsregjering, gjør det fordi de mener det blir lettere å bli enige internt, enn på Stortingets møterom med en skokk journalister ventende på gangen utenfor. De som ønsker en mindretallsregjering med Ap og Sp, er uenige. De er forberedt på tøffe forhandlingsrunder med SV i Stortinget, og vet at også SV må få noen seire. Samtidig mener de at avstanden til SV er så stor at det blir for krevende å skulle bli enige om alle små og store avgjørelser som fattes i regjering hver dag. Dessuten frykter de at mange velgere, særlig de som tidligere stemte Høyre eller Frp, vil føle seg ført bak lyset.

Debatten som nå går i partiet, gjør jobben til partilederen vanskeligere enn den kunne ha vært. Ikke bare må Vedum hindre at partiet taper i de politiske slagene som venter. Han må også hindre at partifeller taper ansikt.

Harme fra grasrota kan snu seg mot Vedum fordi han ikke lyktes med å avklare forventningene før valgdagen.

På forsiden nå