Skjønnhetstyranniet har sunket lavt. Helt ned til underlivet

Usikker på hva du skal gi kjæresten din til jul? Glem designveska! Gi henne heller et design-underliv, med 100 prosent garanti for dårlig selvfølelse.

Saken oppdateres.

Hver åttende norske kvinne mellom 18 og 30 år har vurdert intimkirurgi, og stadig flere velger å «fikse» på underlivet sitt. Hva - og hvem - motiverer unge kvinner til å skjære bort deler av kjønnsleppene sine? Og hvilket ansvar har de private klinikkene som tilbyr dette?

Som Helle Uri Hageberg, lege i spesialisering i gynekologi, nylig påpekte i Aftenposten: Antallet kvinner som vurderer intimkirurgi har
ikke økt «fordi vårt underliv ser annerledes ut enn våre formødres». Det har vokst fram et skjønnhetsideal for kjønnslepper, og det ser ut til å herske en myte om at det er unormalt at de indre kjønnsleppene er større enn de ytre. Dette til tross for at de indre leppene faktisk er størst hos minst halvparten av oss kvinner.

Det vanligste inngrepet er å forminske - eller «korrigere» - de indre kjønnsleppene. Dette ved hjelp av skalpell eller laser. I intimkirurgien tilbys det også behandlinger som «klitorisløft», «oppstramming av vaginal hud» og «fettsuging av venusberget».

Les også: Full texas i underlivet

Det pekes på ulike årsaker til at kvinner velger å gjøre slike inngrep. Det er for eksempel gode grunner til å tro at et pornoskapt vulva-ideal spiller en rolle. Unge mennesker er i dag sterkt eksponerte for pornografi, og det er vel neppe på disse plattformene man finner et mangfold av underliv. Parallelt har revolusjonen med intimbarbering gjort oss mer oppmerksomme på hvordan det ser ut «der nede», og er en av de viktigste årsakene til intimkirurgi.

En undersøkelse viser at også negative kommentarer fra sexpartnere bidrar til intimkirurgi, og hos plastiskkirurgi.no får vi bekreftet at store kjønnslepper kan være «sosialt hemmende i forhold til en partner».

Mens kvinner skammer seg over hvordan de ser ut nedentil, står private klinikker i kø for å tjene penger på deres usikkerhet. Det er nærliggende å tro at de som utfører konsultasjoner, ofte er de samme personene som tjener penger på at disse inngrepene utføres. Ved å stimulere dette «skjønnhetsidealet» for kjønnsleppene, kan markedet fort bli stort.

Jeg ble nylig gjort oppmerksom på hvordan et privat «kompetansesenter for kvinnehelse» reklamerte for dette. På hjemmesiden deres ble jeg møtt av informasjon om intimkirurgi, og ikke minst: Et illustrasjonsbilde av en mann som jubler.

Faksimile: Helseforetakets hjemmeside 

All den tid negative kommentarer fra sexpartnere bidrar til at kvinner legger seg under kniven, er dette en svært uetisk form for reklamering. De kunne like gjerne skrevet rett ut at «her kan du bestille den perfekte julegaven til hun som ikke er pen nok nedentil!» Så kan typen juble hele veien til soverommet.

Bildet er nå fjernet, og en ansatt har uttalt at det var en «IT-glipp», men også at bildet var «helt tilfeldig» og «midlertidig». Likevel etterlates et inntrykk av at forskriften om markedsføring av kosmetiske inngrep ikke tas på alvor.

Les også: - Fiksekulturen er et sykdomstegn i samfunnet vårt

En rekke tilbydere insisterer på at de utfører kirurgien av medisinske, ikke kosmetiske, årsaker. Men hva legges i begrepet «medisinsk»? Eksempler som går igjen er ubehag ved bruk av trange bukser, ridning, sykling eller samleie. Men, ærlig talt: Finnes det egentlig én kvinne som aldri har opplevd ubehag i slike sammenhenger?

I NRK-dokumentaren «Innafor» forteller en plastikkirurg at «90 prosent av kjønnsleppene jeg opererer, er normale». De én av åtte kvinnene jeg viste til innledningsvis i denne teksten, vurderte intimkirurgi nettopp på grunn av misnøye med hvordan underlivet ser ut. I praksis snakker vi altså om frivillig kjønnslemlestelse, og selvsagt ikke uten risiko for komplikasjoner.

Det finnes helt sikkert tilfeller hvor kirurgiske inngrep i underlivet kan være nødvendige, for eksempel hvis man har en misdannelse eller en skade etter fødsel eller overgrep. Men jeg tror at de aller, aller fleste av oss kan leve gode, sunne liv uten «korrigering» av kjønnsleppene.

For det er ikke underlivet ditt som trenger korreksjon. Det er samfunnet. Kulturen. Pornobransjen. Klinikkene. Kanskje sexpartneren din. Eller kanskje til og med du selv.

For hvis du ikke har det bra, vær så snill: Prøv å løse det hos en psykolog eller sexolog, ikke med skalpell.

Les også: En god selvfølelse kan ikke kjøpes for penger

På forsiden nå