Elevene klemmes inn i trange skoler

Med et par gode tursko kan du nå gå hele veien fra Trolla til Dragsten gjennom byen vår og utelukkende gå gjennom skolekretser med sprengt kapasitet. 

Flere skoler i Trondheim sliter med for mange elever ut fra skolens kapasitet. Det bør politikerne gjøre noe med, mener dagens spaltist. Her fra Ranheim skole som måtte gjenåpnes.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Hvert eneste år spiller lærere som skal ta over en ny førsteklasse noe som ligner på spillet Tetris. Man har sin fulle hyre med å presse pulter inn i klasserom, som ofte så sine første barnesko da lærerne selv gikk på skolen. Flere bydeler har mangedoblet seg i størrelse siden den gang. For mens byen har vokst har det blitt flere barn som skal gå på skolen.

LES OGSÅ: Manglende skolekapasitet setter boligprosjekt på vent

Vi bor tettere og høyere enn før. Mange plasser hører man langt oftere lyden av anleggsmaskiner enn hva man gjorde den gang hver bydel var sin egen lille oase. På noen felt har økt folketall gitt bedre tjenester i nærområdet; butikker og kiosker popper opp, idrettslagene investerer i anlegg, og selv ute ved en åker på Overvik finnes det en kaffebar der man kan ta seg en kaffe etter en lang arbeidsdag.

Men mens man kan handle hele året, eller drikke kaffe til krampa tar en, så er det fortsatt sånn at rundt skolestart i august så klør man seg i hodet på mange skoler rundt om i byen. For med et par gode tursko kan man nå gå hele veien fra Trolla til Dragsten, i Selbu, gjennom byen vår og utelukkende gå gjennom skolekretser med sprengt kapasitet.

LES OGSÅ: Skolen er et regnestykke som ikke går opp

Dette løser skolene på ulike måter. Noen plasser leker man Tetris med stor iver. Der klemmer man inn så mange som mulig i et av de eksisterende klasserommene. Andre plasser har man hatt undervisning på gangen. På min egen arbeidsplass så har man bygd om og tatt ned spesialrom (forsøksrom i naturfag, m.m.). I tillegg dumper store, røde og brune brakker ned som legoklosser i mang en skolegård.

Konsekvensene av dette er dårligere luft, mindre plass, færre grupperom, og dårligere muligheter til å tilpasse for elever med særlige behov. Dette løses med å skyve inn store luftaggregater og ved å gjennomføre stadige oppussingsprosjekt. Mange steder flikker man på småting i bygg som er klare for sanering eller kraftig ombygging. Det gjør også at uteområder blir trangere. Mange rektorer må nå lage timeplaner som stykker opp skoledagene på en måte som kompliserer hverdagen for å få plass til alle.

LESERINNLEGG: – Hver dag blir tusenvis elever undervist av lærere som ikke er lærere

I mange år har kommunedirektøren ofte advart politikerne mot å godkjenne store byggeprosjekter. I utredningene har direktøren gang etter gang pekt på manglende skolekapasitet. Altfor ofte har politikerne ignorert advarslene uten å planlegge for konsekvensene av vedtakene. Det har ført til at man på Ranheim måtte gjenåpne en skole man hadde stengt, at Lade er på full fart mot sprengt kapasitet på en relativt ny skole, og på Tiller er alle tre skolene nå fulle. Dette forverres ytterligere av at planene for hvordan en del av disse områdene skal utvikles er gamle. Brinken for eksempel, et vekstområde mellom Tiller og Sjetne, er til dels regulert av en plan fra 1979. Den gangen så både byen og bydelen veldig annerledes ut.

Først når de røde lampene har lyst i mange år, våknet det politiske flertallet i Trondheim. Nå er mange prosjekter satt på vent. Audun Otterstad i EBA, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, har nå uttalt at det manglende samsvaret mellom skoleplasser og vyer for byutvikling stikker kjepper i hjulene for byens videre vekst. Det er lett å være enig med Audun, samtidig som at det fremstår litt som at bukken klager over dårlig vakthold over havresekken.

For nå som det bygges tett og høyt i flere bydeler, vil de samme utbyggerne som har tjent seg søkkrike nå møte vanskeligere tider som en følge av at man har tjent mer på hvert mål enn hva man gjorde tidligere. Det er et faktum at folketallsveksten ofte blir større enn hva kommunen klarer å planlegge for. Først og fremst er ansvaret til politikerne å sørge for at det er langsiktighet i det de planlegger.

Der har politikerne i Trondheim feilet på spektakulært vis. Nå må de rette opp. Det er lite sexy å vedta reguleringsplaner, og å rullere kommuneplanen, men det er det som skal til. For hvis man fortsetter sånn som før, så er det barna som tar støyten med dårlig egnede skolebygg. For hvis man prioriterer barn over byggherrer, så tjener kanskje begge gruppene på det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå