Ingen bør forundres over at det blir innkjøringsproblemer når busstilbudet skal omorganiseres. Men at AtB har tatt for lett på oppgaven, er vanskelig å akseptere.
AtB fikk ansvar for å organisere busstrafikken i Trondheim i 2010. Fra 12. august i år ble ansvaret utvidet til hele Sør-Trøndelag fylke. Det har ikke gått smertefritt, for å si det forsiktig. Da skolene startet i forrige uke, og de siste sommerferierende var tilbake på jobb, ble det kaos. Bussruter som ikke lenger korresponderer, for få busser og mange passasjerer. Og aller verst gikk det utover skoleskyssen. Lokalaviser i hele Sør-Trøndelag, pluss Stjørdal i nordfylket, har hatt spaltene fulle av sinte og sure passasjerer.
«Problemruten» 310 skal ha plass til alle i dag
Mandag måtte sjefen i AtB stå skolerett i fylkesutvalget. Allerede mandag ettermidddag var de første forbedringene på plass. Skoleunger skal ikke lenger slippes av i busslommer i 80-soner på E6, det skal leies inn flere busser, og så videre.
Det blir sikkert bra etterhvert for de aller fleste. Det var kaotisk også i Trondheim i starten, men det gikk seg til. Folk er stort sett fornøyde. I Trondheim er kollektivtrafikken blitt en så stor suksess at bussene er i ferd med å bli sin egen fiende. Mange busser er overfylt på grunn av stor pågang.
Nå er det reisende utenfor byen som får svi. De må smøre seg med tålmodighet. Men det er ikke svar godt nok til passasjerene. De har behov for å komme seg til og fra skoler og arbeidsplasser på en trygg og forutsigbar måte. Kaoset nå gir grunn til å spørre om AtB forstår at det påvirker folks hverdagsliv om de gjør en god eller en dårlig jobb. Siden det er blitt så kaotisk, er det i seg selv bekreftelse på at AtB ikke har håndtert den siste omleggingen godt nok. Har AtB respekt for at dårlig jobb hos dem gjør livet surt for passasjerene?
Her står de som sild i tønne
Det var helt riktig av Sør-Trøndelag fylkeskommune å skille ut ansvaret for kollektivtransporten i et eget selskap. AtB er et adminitrasjonsselskap som har ansvar for å kjøpe transporttjenester, organisere tilbudet, markedsføre og selge billetter til de reisende. AtB kjøper tjenester fra busselskapene som opererer enkeltlinjer og soner. Det er verken bussoperatørene eller sjåførene som har ansvar for kaoset. De gjør som de er blitt bedt om av AtB. Mange sjåfører har til og med vært mer fleksible enn de strengt tatt skulle ha vært. Er det flere passasjerer på en buss enn den er registrert for, kan sjåføren i verste fall miste førerkortet. Bussjåfører har likevel tatt med passasjerer for at de skulle slippe å vente i enda flere timer på neste buss.
Det er altså ikke organiseringen som er problemet. Det er heller ikke systemet med anbud som er årsaken. I et slikt system må og skal tjenester kjøpes fra selskaper som eier busser og har sjåfører. Nei, her er årsaken at AtB har gjort en dårlig planleggingsjobb. Når det kommer som en overraskelse at det er flere passasjerer enn buss-seter, når ruter ikke lenger korresponderer og når skoleskyssen er i knestående, da er det noen som ikke planlagt godt nok.
Det er en meget krevende øvelse når omlegging av busstilbud berører tusenvis av passasjerer og inkluderer nye operatører, nye busser, delvis nye sjåfører, nye ruter og nytt overordnet ansvar. Når selskapet har så stor betydning for folks reisehverdag, må det forlanges at AtB gjør en tipp, topp jobb. Det har ikke selskapet gjort, siden det er blitt usedvanlig mye krøll. Selskapet har også tatt på seg ansvaret.
Fortsatt er det unødig komplisert å kjøpe reisetid hos AtB. Selskapet har derfor nok av utfordringer, også når regionbussene etter hvert går som de skal og bør.