Trøndersk festkultur er seiglivet, men foreldrenes holdninger til ungdomsfyll er utgått på dato.
«Hain e fæmt'n år, konfirmert i vår, med spisse boots å nyføna hår». Åge Aleksandersen beskriver bedre enn noen annen oppveksten i kjerneområdet for trøndersk festkultur. Når du hadde fått «presthanda» på hodet, så var det fritt frem. Du kom inn på fest og fikk lov til å drikke, også av foreldrene. Hvis du ikke drakk, så var det nesten noe galt med deg.
Min egen oppvekst virker uendelig fjern fra den oppdragelsen jeg ser rundt meg i dag. Vi passer på og kontrollerer ungdommene, alkohol er foreldrenes store skrekk. Tanken på at foreldre i dag aksepterer at 15-åringer drikker seg fulle, er uhørt i min omgangskrets. Likevel foregår det fortsatt, og i stort monn. Ikke overraskende er ungdomsfyll mer utbredt på bygdene enn i byen.
Det er mye jeg savner med bygdefestene hjemme. Der møttes vi alle, på tvers av generasjoner. Utenfor festlokalet sto mopeder og rullatorer parkert side om side. Fant og fut danset på samme gulv, og utpå natta også med hverandre. Men medaljen har også en bakside. Det gikk som det måtte gå med nykonfirmanten, som fikk «heimlaga, ublainna, nylaga, iblainna fæstkultur og gammelvin». Det er en fantastisk låt, men et usedvanlig dårlig første møte med alkohol: «Hain spyr som eit svin å tørke tåran sin».
Det er mange grunner til at ungdom bør utsette alkoholdebuten. Jo tidligere alkoholdebut, jo større risiko for problemer senere. En helt fersk undersøkelse viser at unge blir svært sårbare i fylla. Blant 15-åringer som drikker seg beruset, opplever 11 prosent – i løpet av et år – å bli seksuelt utnyttet. Risikoen for å bli utnyttet øker med lav alder. Ungene våre fortjener å lære en fornuftig drikkekultur.
«Å Trøndelag du slætte tid». Åges trøndersk festkultur er fortsatt aktuell, selv om denne tiden burde være forbi. I alle fall med foreldrenes samtykke.