En ny moral tilpasset de enorme klima- og miljøtruslene vi står overfor utfordrer dagens økonomiske modell.
Vi forbrukere er trege. Vi har en tendens til å vente med julehandelen til ut i desember. Selgerne svarer med å importere shoppingbegivenheter fra Nord-Amerika lagt til november: Black Friday og nå sist netthandelens Cyber Monday. Kan handelsstandens iver og salgstrykk skyldes tegn til metning blant kundene, små tegn til stagnasjon i forbruket? En tendens til at flere forbrukerne knytter eget forbruk til klimatrusselen? Aner vi derfor en aldri så liten desperasjon hos selgerne?
«Folk bruker mindre penger. Forskerne klør seg i hodet og skjønner ikke hvorfor», skrev Aftenposten i november. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det private forbruket stagnerer, det til tross for at vi har hatt en betydelig inntektsvekst. Det ser heller ikke ut til at julehandelen vokser i år. Hovedorganisasjonen Virke regner med at den blir omtrent som i fjor. I Adressa 26. november kunne vi lese om en undersøkelse Sparebank 1 har fått utført som viser at vi vil bruke 17 prosent mindre penger på jula i år enn i fjor. Banken er overrasket. Hvorfor bruker vi mindre penger? Økonomer fremsetter mange mulige forklaringer. En mulig forklaring blir oversett. En som kanskje kommer snikende nå. En som blir dyttet på av økt bekymring for klimaendringene som nå også rammer Norge i form av ekstremvær. En slik forklaring kan være godt nytt om vi skal klare å følge opp våre forpliktelser fra Paris-avtalen. For politikerne vil ikke klare det alene. De er avhengig av velgerne.
Den tyske miljøeksperten og politikeren Ernst Ulrich von Weizsäcker spådde for noen år siden at en ny moral, en fundamentalt kulturell endring, vil utvikle seg i takt med at verdens økologiske grenser blir mer påtrengende. Gjennom de siste par hundre års ekspansjon har vi mistet de tradisjonelle kulturers nødvendige religion eller moral for bæredyktighet. Nå opplever vi på nytt grenser, og det er innlysende at en ny moral vil utvikle seg i takt med at grensene blir mer og mer påtrengende. Nicholas Stern, en av verdens ledende økonomer, mener at vi vil endre oppfatning om hva som er ansvarlig. Han spår for eksempel at det å spise kjøtt etter hvert vil bli like uhipt som det å røyke. Kanskje ser vi nå de første tegn til et mentalt vendepunkt der en rekke, hver for seg små endringer, merkbart kan endre tenkesett og handlinger hos mange nok. Små forskyvninger i våre samtaler med familie, venner, naboer, kolleger i lunsjen. Små forskyvninger i egne handlinger: sykkel eller gange til nærbutikken, en flyreise mindre, en kjøttfri middag oftere. I år viser statistikken at nordmenns kjøttforbruk ser ut til å falle. Vi ser også at flytrafikken, i hvert fall innenlands, viser tegn til å flate ut.
Allerede på 1970-tallet ytret deler av opinionen en forbrukskritikk. Kritikken ble formulert i Erik Dammanns bok «Fremtiden i våre hender», som fikk stor oppmerksomhet, og førte til etablering av organisasjonen med samme navn. Kritikken vant ikke fram. Forbruket har siden eksplodert. Nå er noe vesentlig annerledes. Det er i dag langt mer åpenbart at jordas økologiske grenser blir overskredet av vårt enorme forbruk. Det gjelder spesielt den globale oppvarmingen som allerede gir mer ekstremvær mange steder. Men også forringelsen av jordas natur er kommet mye lenger enn på 70-tallet. På disse førti årene er antall ville dyr i verden halvert! Det går opp for flere at de virkemidlene politikerne så langt har tatt i bruk, ikke strekker til. Til tross for klimameldinger og klimatiltak i flere årtier, har vi hatt en sterk vekst i utslippene av CO2. Den vekst- og vern-tanken som preget Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987), ledet av Gro Harlem Brundtland, har vist seg ikke bare ubrukelig, men rett og slett skadelig for jordas miljø. Forskerne er samstemte og fikk støtte fra verdens ledere i Paris: Verden må bryte «business-as-usual» i forbruk og produksjon, om vi skal unngå katastrofale klimaendringer.
En ny forbruksmoral er mer sannsynlig i dag, fordi det er så mye lettere å endre egne handlinger – som igjen bidrar til endrede oppfatninger, viser forskning. Ny teknologi, som mobiltelefonen og applikasjoner, gjør det mye enklere, og ikke minst morsommere, å låne, leie og dele varer og tjenester. En app gir deg tilgang til bil, kjøkkenmaskin eller en ekstra koffert akkurat når du trenger det. I Oslo har Bilkollektivet snart fire tusen medlemmer. Markedet er så interessant at bilutleiefirmaer nå lanserer konkurrerende tjenester. Den nye deletjenesten Nabobil fikk i høst tusen medlemmer bare de første dagene etter lanseringen. – Om tjue år vil det være like uvanlig å eie en bil som å eie en hest, sier Elon Musk, grunnleggeren og eieren av Tesla. Det er i dag mulig å dempe vareforbruket uten å redusere livskvaliteten.
En ny moral tilpasset de enorme klima- og miljøtruslene vi står overfor utfordrer dagens økonomiske modell. Det vil den gjøre selv om den i starten bare vinner innpass hos et mindretall av forbrukerne. Dagens økonomi tåler ikke materielt tilfredse mennesker. Den krever høyt forbruk. Våre økonomer, ikke minst i Finansdepartementet, kan få en utfordrende oppgave. De må utvikle modeller som tar hensyn til at nye holdninger og en ny forbrukskultur gradvis vinner innpass. Når et økende antall borgere endrer oppfatning om hva som er en ansvarlig levemåte, må det utvikles en økonomi som ikke er avhengig av permanent produksjons- og forbruksvekst for å sikre sysselsetting og velferd.