Kronikk

Høytid for ensomhet

Mens jeg har gledet meg hele året til å dele julen med venner og familie, er det altfor mange som opplever høytiden som et indre helvete.

«Ensomhet er et problem uavhengig av årstid, men i høytider forsterkes lett følelsen av at man står helt alene» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Gorm Kallestad,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Ja, du må gjerne oppleve meg som en festbrems nå. For dem som er så heldige at de har venner og familie rundt seg, er det en selvfølge at man skal kunne nyte tiden sammen. Men, jula bør også være en tid for å løfte blikket og se de rundt seg som ikke har et nettverk å dele juleglede med.

Tanker blir gjerne ekstra tunge, måltid uten selskap føles ekstra sårt og gater yrende av førjulsstressende mennesker som er opptatt av seg og sitt gjør følelsen av sosial isolasjon enorm.

Ensomhet er et problem uavhengig av årstid, men i høytider forsterkes lett følelsen av at man står helt alene. Helsefagarbeidere jeg har snakket med rapporterer om økt antall henvendelser om ensomhet og selvmordstanker i løpet av desember måned. Det er selvfølgelig flere grunner til dette, men jeg tror mye skyldes en kollektiv forventning om å skulle glede seg til jul og familiehøytid.

Les også: Har venner og familie ansvar for bostedsløse?


Selv om ensomhet rammer alle aldersgrupper, er det de yngste og de eldste i samfunnet vårt som er mest utsatt. Ferske tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at 1 av 5 ungdomsskoleelever i Trondheim er mye plaget av ensomhet. I flere andre trønderske kommuner er tallene enda høyere! Paradoksalt nok er ungdommer i dag tilsynelatende sunnere og sterkere enn tidligere. De drikker mindre alkohol enn før, de trener mer og spiser sunnere. De presterer på alle fronter. Likevel forteller de om store psykiske utfordringer og ensomhet.

Også den eldre garde er hardt rammet. Hele 30 prosent av de over 75 sier at de opplever ensomhet eller sosial isolasjon. For noen er ensomheten «bare» en tung periode, mens andre kjenner på ensomheten hver dag, hele året. Det er ironisk nok like stor helserisiko knyttet til sosial isolasjon som å røyke 15 sigaretter om dagen, viser en studie fra noen år tilbake. Hvorfor er det da så stor aksept for å snakke høyt om at «jeg ønsker å stumpe røyken», men ikke «jeg er ensom og ønsker å gjøre noe med det?»

Les også Ørjan Greiff Johnsens kommentar: Engler av glass



Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre) kaller med rette ensomhet et usynlig folkehelseproblem. Konsekvensene av ensomhet kan ha alvorlige følger, langt utover det psykiske. Hvert år begår 500–600 nordmenn selvmord. Dette er mer enn trafikkdødsfall og overdosedødsfall til sammen! Men der det fokuseres på midtrabatter og endret narkotikapolitikk, er det lite fokus på tiltak som reduserer den økende ensomheten i livet vårt.

Selv om man ønsker å gjøre noe med egen ensomhet er det ikke alltid like lett å vite hvordan. For det første oppleves det som en nasjonal nyhet hver gang noen tør å bryte tabuet og «stå frem» som ensom. For det andre er mange ensomme redde for å bry andre med sine problemer, og terskelen for å ta initiativet er veldig høy.

Opptatt av debatt? Les: Nytt Nav-bygg uten handikap-parkering



På det anonyme forumet til Kors På Halsen, Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge, beskriver en ung gutt hvordan han er livredd for å dø alene og ensom. Samtidig er han redd for å dele dette med andre, ansikt til ansikt. I innlegget skriver gutten at han sliter med dårlig selvbilde og at han blant annet er redd for å vise frem kroppen sin. Han har derfor utfordringer med å finne venner, og hans bestevenninne er en person han faktisk aldri har møtt ansikt til ansikt. Han forteller at det å gråte seg i søvn har formet ham til den personen han er i dag.

La det bli færre midtrabatter mellom mennesker, ikke flere! Folk trenger folk, det er faktisk ikke verre enn det. Ikke trenger det å koste en krone, heller. Men, det innebærer at vi alle må gjøre en innsats og ta vår del av ansvaret for å redusere både egen og andres ensomhet. Og vi må ut av komfortsona, dette koster mot! Vi må tørre å ta kontakt med hverandre, tørre å ta blikket opp fra mobilskjermen når vi sitter på bussen, tørre å være «til bry» med våre tanker og følelser, og tørre å hevde vår rett til å være en del av fellesskapet.

Mer debatt: Sånn er virkeligheten i Gamle Åsvei på Byåsen


Som frivillig selv synes jeg at frivillige lag og organisasjoner er en utmerket måte å møte nye mennesker på. Ofte kan en organisasjon, et sangkor, en friluftsgruppe eller den lokale strikkeklubben være en super møteplass for å bryte ensomheten. Finn noe du liker å holde på med, og oppsøk andre som deler dine interesser.

Og til deg med godt nettverk og en liten klump i magen nå: Send et lite smil til noen du passerer på gata, inviter en nabo med på tur eller send ei melding til en du ikke har pratet med på lenge. Og la det bli en vane, ikke bare et ekstraordinært unntak fordi det snart er jul.


Før han døde, oppfordret Per Fugelli oss til å fokusere på det viktige i livet, og «gi mer faen» i det som ikke betyr så mye. «Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din», var hans siste råd til oss.

Det rådet synes jeg at vi alle skal prøve å følge.


Hør våre kommentatorer og gjest Mats Ramo snakke om Venstre, polititsk krangel og trøndersk kultur

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatteren: Guro Berge Vistad er leder for omsorgsaktivitetene i Trondheim Røde Kors. 
        
            (Foto: Picasa)

Kronikkforfatteren: Guro Berge Vistad er leder for omsorgsaktivitetene i Trondheim Røde Kors.  Foto: Picasa

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå