Kronikk

En historisk mulighet for Trondheim sentrum

Hvis de tre store sakene i Elgeseter gate sees i sammenheng, har Trondheim en historisk muligheten til å utvikle hele byens sentrum.

Elgeseter gate: Et smalere gateløp vil også bidra til å realisere en rekke visjoner og ønsker. Det vil gi hele området en følelse av å være i sentrum av en by. I stedet for å flytte NTNU til Midtbyen, er det mye bedre å gjøre Elgeseter til en sentrumsbydel, skriver kronikkforfatteren.Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Hvis den opprinnelige gatebredden i Elgeseter gate bevares vil dette frigi sårt tiltrengte kvadratmeter som NTNU trenger. Dette bør det tas hensyn til i det videre arbeidet med de ulike sakene relatert til Elgeseter gate.

For tiden er det minst tre omfattende sakskomplekser relatert til Elgeseter gate som tråkler seg gjennom ulike offentlige etater og forvaltningsnivåer. Det dreier seg om utformingen av konseptet for selve gaten (reguleringsplan), om bevaring av de historiske bygningene som står i veien for alternativet om bredere gateløp og sist, men ikke minst, om utbyggingen av NTNU.

De tre sakene debatteres, utredes og planlegges i stor grad uavhengig av hverandre, av mange, ulike og adskilte offentlige organer og på forskjellige forvaltningsnivåer. Det ligger imidlertid store gevinster i å se disse sakene i sammenheng. Det faktum at det ikke er tatt noen endelige avgjørelser i noen av dem og at de løper samtidig gir en historisk mulighet for å gi et løft for Trondheim som by.

Flere nye forhold setter alle disse tre sakene i et helt nytt lys. Hovedargumentet mot vern av jugendgårdene, som altså står i veien for en eventuell utvidelse av gatebredden, har vært at holdeplassene for det nye metrobusssystemet vil kreve større gatebredde. Men, som det nylig har kommet frem i beregninger fra Statens vegvesen som ble lagt frem i november, vil holdeplassene kunne gjennomføres innen dagens gatebredde, uansett hvilken løsning som velges for midtstilt eller sidestilt løp for metrobussen.

Det har også kommet frem at reguleringsplanen for området må ferdigstilles dersom midlene til den lenge etterlengtede oppgraderingen av gaten skal kunne løses ut.

Kjernen i alle sakene ligger i gatebredden. Den opprinnelige gatebredden var 18 meter. På femtitallet planla kommunen som kjent å utvide gatebredden betraktelig for å legge opp til mer trafikk. Målsettingen i dag er å redusere trafikken gjennom Miljøpakken. Likevel har altså kommunen ønsket å gjennomføre denne utvidelsen for å gi god plass til metrobussen, noe som krever å rive de historisk svært verdifulle jugendgårdene på vestsiden av gaten. Nå viser det seg at dette likevel ikke er nødvendig. Det er en svært god nyhet. Dersom man bevarer de tre jugendgårdene og dagens gatebredde, gir det store muligheter for NTNUs planer for en ny campus. En tidligere studie har vist at man kan vinne flere tusen kvadratmeter ved å bygge i det arealet som frigjøres dersom gateløpet beholder dagens bredde.

Dette er arealer som NTNU trenger. Det er også arealer som passer som hånd i hanske i det siste campusforslaget som ble lagt frem i november. Arkitektfirmaet som har utviklet forslaget har ikke inkludert deler av disse arealene, fordi de har forholdt seg til gjeldende kommunale planer for utvidelse av gateløpet. De har imidlertid lagt inn bebyggelse av alle de gjeldende tomtene på vestsiden som vender mot Elgeseter gate. Det er tomter som vil kunne utvides dersom gateløpet forblir som i dag. Campusforslaget slik det foreligger er som skapt for bevaring av gaten i dagens gateløp, med utnyttelse av de nye arealene som frigjøres slik at NTNU får mer areal og med bevaring av de historiske bygningene.

Et smalere gateløp vil også bidra til å realisere en rekke visjoner og ønsker. Det vil gi hele området en følelse av å være i sentrum av en by. I stedet for å flytte NTNU til Midtbyen, som mange har ønsket, er det mye bedre å gjøre Elgeseter til en sentrumsbydel. 10 000 studenter og et firesifret antall ansatte skal om litt få sin daglige arbeidsplass her. Dette er i all hovedsak mennesker som ferdes til fots. Ettersom NTNU uansett planlegger å bygge ganske massivt på vestsiden av Elgeseter gate vil det uansett bli betydelig fotgjengertrafikk over gaten. Studenter og forelesere vil løpe frem og tilbake over gaten fra forelesning til forelesning mellom hver hele time og kvart over hel time. Forskere vil krysse gaten på veg fra kontoret til biblioteket, eller mellom møter med kolleger og veiledning av studenter.

Dersom man bevarer dagens gateløp med lokaler for NTNU vil man også endre bruksmønsteret. For alle oss som ferdes i bil i dette området er det vanskelig å forestille seg gaten som noe annet enn forlengelsen av motorveien sør for byen, eller en «innfartsåre» som Adresseavisen skrev i forrige uke. Men Elgeseter gate vil ikke bli en innfartsvei, men en del av sentrum, kanskje omtrent slik vi Olav Tryggvasons gate i dag. Men dette vil bare bli vellykket dersom området utformes som en sentrumsbydel. Det er her gatebredden er selve nøkkelen. Et bypreget gateløp, i dagens bredde, med bymessig bebyggelse vil sørge for dette. Studenter og forelesere som ferdes til fots i et bypreget miljø vil være attraktivt for etablering av kafeer, restauranter og servicetilbud. For kommersielle interesser er det et antall passerende fotgjengere som legges til grunn. Men dersom det ikke er et bypreget miljø, vil man som fotgjenger søke seg bort. Ved å bevare dagens gateløp vil man med stor sannsynlighet få samme effekt som på Solsiden, kanskje til og med en større effekt, og NTNU vil få større lokaler.

Det er en unik mulighet for dette nå. Kommunen har ønsket å få NTNU til Midtbyen. Nå er det opp til kommunen å bringe Midtbyen til NTNU.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå