Kronikk

Framtidens behov for kompetanse

Aldri før har barn og unge vært så kunnskapsrike som dagens generasjon! Aldri før har vi hatt en så høyt utdannet befolkning! Aldri før har arbeids- takerne vært så kompetente og velutrustet med både fagbrev og diplomer.

«Arbeidslivet kunne ønske seg at universitetene i enda større grad utvikler studentenes samarbeidsevner og deres endrings- og tilpasningsevner» skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

Likevel preges media og politiske handlingsprogram av krav om å oppnå enda bedre resultater i PISA-undersøkelsen, putte enda mer lærdom inn i skolen, og skvise enda mer effektivitet og omstillingsevne ut av arbeiderne. Samtidig kan vi også lese om både arbeidstakere og ungdom som sliter med å finne seg til rette i (arbeids-) livet.

Nytt år innebærer nye muligheter. NHO har nylig avholdt sin årskonferanse der hvilke typer jobber vi vil ha i fremtiden var ett av hovedspørsmålene. Det er et høyaktuelt tema også med tanke på at veldig mange ungdomsskoleelever og elever i videregående skole snart skal velge utdanning for fremtiden. I en fantastisk og utfordrende fase i livet hvor de opplever alt for første gang skal de også velge hva de skal bli!

Les også: - Trenger 1000 nye studieplasser hvert år i minst fem år fremover


Generasjon prestasjon – som er oppdratt etter mantraet «du kan bli hva du vil bare du jobber hardt nok» – har uendelig mange valgmuligheter, så mange at det både føles uoversiktlig og skummelt. Presset på generasjon prestasjon øker ytterligere av at de er oppvokst innenfor strukturer velmenende skapt for å strømlinjeforme studiegjennomstrømmingen for å holde studiegjelda lav og få folket raskest mulig i arbeid.

Konsekvensene av å velge feil utdanning fremstår som nærmest fatale når de unge oppfatter at de risikerer å bli kastet ut av utdanningsinstitusjonen og Lånekassa på grunn av manglende studiefremdrift når de innser at de gjorde en feil og «valgte feil» utdanning.

Angsten for fremtiden preger også de studentene som står løpet ut – selv etter nesten fullført mastergrad er de livredde for å ha valgt feil fordi de leser at arbeidslivet er i stadig endring og mange kjente jobber forsvinner. I tillegg har mange av studentene oppdaget at selv om de har blitt faglig klokere av studiene har de ikke blitt klokere på hva de faktisk blir med den aktuelle utdanningen og om det er noen arbeidsgivere som vil ha dem.

Les også denne kronikken om campus og byutvikling: Byens kvaliteter angripes



Sist høst arrangerte OECD og Kunnskapsdepartementet en workshop med nøkkelinformanter fra arbeidsliv og høyere utdanning i Trondheim, Bergen og Oslo for å bidra til en dybdeanalyse av høyere utdannings arbeidslivsrelevans. Både arbeidsgivere og representanter fra høyere utdanning var enige om at universitetene skal bygge opp studentenes følgende fire nøkkelferdigheter, i synkende rekkefølge:

· Analytisk evne

· Teamarbeids- og samarbeidsevne

· Endrings- og tilpasningsevne, og

· Disiplinspesifikke ferdigheter – det vil si fagkunnskap.

Den femte nøkkelferdigheten var det derimot stor uenighet om, da arbeidslivet fremhevet behovet for entreprenørskap, mens utdanningsinstitusjonene fremhevet behovet for kritisk tenkning. Denne uenigheten kjenner vi igjen fra flere debatter, og jeg ser det som positivt at vi faktisk diskuterer det, og på den måten også bygger bru mellom studier og arbeidsliv.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg har sett presset. De voksne er nødt til å forstå at verden er et tøffere sted nå



Adresseavisen fortalte nylig at NTNU scorer veldig bra på praksisnær forskning, det vil si at forskerne på NTNU jobber tett sammen med arbeidslivet og identifiserer aktuelle kunnskapsbehov. Trondheim kommune og NTNU har dessuten nylig underskrevet avtalen om Universitetskommune 3.0-samarbeidet som skal bidra til helhetlig forsknings- og innovasjonssamarbeid som sikrer tilgang på relevant og oppdatert kompetanse samtidig som universitetets utdanning utvikles. Dette viser at trøndere bor i en region som tar tidens trender på alvor og aktivt søker å gjøre noe med mulighetene.

Analysen fra OECD fremhever at det er enighet mellom utdanningssektoren og arbeidslivet om at universitetene leverer veldig bra på det som er kjernen i høyere utdannings mandat – nemlig å utvikle studentenes analytiske evner og fagkunnskap. Arbeidslivet kunne derimot ønske seg at universitetene i enda større grad utvikler studentenes samarbeidsevner og deres endrings- og tilpasningsevner.

Dette er egentlig gode nyheter for Trøndelag fordi NTNU allerede har jobbet mye med å imøtegå det som arbeidsgiverne og utdanningsinstitusjonene identifiserte som noen av barrierene mot å videreutvikle studentenes nøkkelferdigheter. Slike barrierer som mangel på tverrfaglige programtilbud, for stort fokus på undervisning som bare tilfredsstiller arbeidslivets kortsiktige behov, og mangel på samarbeid med arbeidslivet beskriver kjernen i mye av NTNUs praksis.

Mer debatt: Da forsto jeg plutselig at der vil det komme et skilt med «Trøndelag» og et raseri veltet opp i meg


I dialog med arbeidslivet har NTNU for eksempel utviklet emner som Eksperter i Team og Humanister i praksis. De siste årene har jeg hatt gleden av å følge omtrent 200 masterstudenter fra Det humanistiske fakultet på NTNU ut i praksissamarbeid med trønderske bedrifter og organisasjoner. Gjennom det tverrfaglige masteremnet Humanister i praksis utvikles studentenes samarbeidsevner og tilpasningsevner ved at de får øve seg på å anvende fagkunnskapen sammen med erfarne arbeidstakere. Studentene har blant annet oppdaget at de kan jobbe med mye mer og i mange flere organisasjoner enn de trodde da de valgte utdanning, og at svært mange arbeidstakere ikke nødvendigvis jobber med det de trodde de utdannet seg til.

Studentene oppdager at de ikke trenger å «bli» noe, og at arbeidslivet preges av stadig nye muligheter for læring og utvikling av nye muligheter.

Historien har vist oss at vi vet veldig lite om fremtidens arbeidsplasser – de finnes ikke ennå, men vi kan skape dem, akkurat som våre forfedre har skapt sine arbeidsoppgaver. Vi har dessuten enda mer kompetanse og evne til både kritisk tenkning og dialog enn våre forgjengere.


Hør våre kommentatorer snakke om bioteknologi, kulturkamp, sjakk og OL

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå