Vi har alle sett de flotte gatene i Paris, eller historiske bygningene fra vakre Oxford. Tenk: vi har det samme i Trondheim, vi ser det bare ikke på grunn av eksos og biltrafikk.
NTNU er Norges største universitet og vil få Norges uten tvil mest attraktive campus, men bare dersom den eksisterende bydelen ikke ødelegges.
LES OGSÅ: Vi kan få både campus og park
Dersom vi skal være et universitet i verdensklasse, må vi ikke ødelegge parkene og byggene rundt, som er i verdensklasse og som kan tiltrekke seg studenter og forskere fra hele verden.
Vi har alle sett de flotte gatene i Paris, eller de inntagende historiske bygningene fra vakre Oxford. Tenk: vi har det samme her i Trondheim, vi ser det bare ikke på grunn av eksos og mye biltrafikk.
Når lovnadene om campusutbygging nå er på plass er det tre ting som kan gjøres for å sikre at Trondheim får Nord-Europas mest attraktive campus: bevare parken i sin helhet, bevare de historiske bygningene i Elgeseter gate og bygge overalt hvor det er mulig på Elgeseter med bygg som harmonerer med de historiske omgivelsene. Er det mulig? Ja, det er det, slik både arkitekt Kerstin Höger og Ferdrik Lund har vist. Norges mest attraktive campus. Hvor ellers i Norge finner man en campus med et Oxford-inspirert college-kompleks, en parisisk bydel og en campus med tusen år gamle lærdomstradisjoner? Vi må for all del ta vare på disse fantastiske internasjonale konkurransefortrinnene og bevare dem i sin helhet. Hva er det vi ønsker å ta bilde av for fremtidige nettsider og brosjyrer? En eksosfylt vei, eller en av Nord-Europas mest innbydende universitetsbydeler, det nye Bakklandet?
Les også: Venstre vil bevare Høyskoleparken
NTNU er Norges svar på Oxford. Det har vært høyere utdanning her siden 1100-tallet. Dette er et fantastiske utgangspunktet, som alle andre norske universiteter kan se langt etter. Hovedbygningen på Gløshaugen er bygd rundt en firkantet gård, en «quod», akkurat slik som de berømte collegene i Oxford eller Cambridge, som vokste ut fra middelalderens lærdomsklostre med sine firkantede klostergårder, og som turister reiser verden rundt for å se. Akkurat som i Oxford knytter hovedbygningen på Gløshaugen an til en middelalderkirke. Hovedbygningen på Gløshaugen speiler sør-skipet i Nidarosdomen, som en vitenskapens katedral.
Les også Adresseavisens mening: Campus gir en unik mulighet
I iveren etter å rive jugendgårdene i Elgeseter gate for å lage en bred bilvei, har man vist til Paris med byens store bulevarder. Men det som kjennetegner disse er først og fremst de vakre husene som omgir dem. Bulevardene ble anlagt på slutten av 1800-tallet, av den berømte Haussmann, Paris’ svar på vår egen byplanlegger fra omtrent samme periode, stadsingeniør Dahl. Bygårdene som omgir Haussmanns bulevarder er vakre bygg, med buede former fra forrige århundreskifte, akkurat som på Elgeseter. Med sine vakre bygårder, med runde og velproporsjonerte former, ble de anlagt i samme periode, og i nøyaktig samme ånd, og faktisk ganske lik stil, som de store prosjektene i Paris som den dag i dag tiltrekker seg turister, og ikke minst studenter og forskere fra hele verden.
Den kanskje vakreste av dem alle er latinerkvarteret, universitetsbydelen i Paris hvor man har drevet med høyere utdanning rundt lærdomsklostrene siden middelalderen. Midt i bydelen ligger bulevarden St. Michel som ender opp på en plass ned mot elven, akkurat på samme måte som Elgeseter gate ender opp på plassen foran Studentersamfundet.
Opptatt av debatt? Les også: Å betale bomavgift er ikke billig, men så får du en flott motorvei å kjøre på
Mer debatt: Jeg har sett mange scener der foreldre tar imot sine barn på flyplassen. Det åpner hjertet
Det er ikke så rart, for bydelen Elgeseter ligner i sin historie og sin struktur fundamentalt på Latinerkvarteret i Paris. Det kommer til og med frem i selve navnet. Mens «latinerkvarteret» referer til bydelen hvor man i middeleladeren drev med studier rundt klostrene ved katedralen og snakket latin, kommer «Elgeseter» kommer fra «hellige sete» og referer til Nidarosdomen og området rundt som senter for kunnskapsaktivitet. Likhetene er slående: akkurat som i Paris, hvor universitetet oppstod i klostrene på andre siden av elven ovenfor katedralen Notre Dame, var Elgeseter klosterstedet på andre siden av elven fra katedralen hvor de lærde, det vil si det vi i dag ville kalle professorer, kunne trekke seg tilbake. Dermed strekker bydelen den dag i dag seg ned mot elven og katedralen, akkurat som i Paris. Det hele er kanskje til og med ikke tilfeldig: de lærde i Trondheim på 1100-tallet studerte nettopp i Paris før de vendte hjem og drev kunnskapsarbeid her, på campus Elgeseter, «hellige sete».
Det som kjennetegner arkitekturen i de verdensberømte campusene i Oxford eller i Latinerkvarteret i Paris i dag er de vakre byggene (som vi allerede har) men også parkene, som vi også er så heldige å ha. Parken rundt Gløshaugen må bevares i sin helhet dersom vi skal kunne by på noe lignende, og det kan vi faktisk, i motsetning til alle våre konkurrerende universiteter her på berget. Og for dem som måtte lure: det er ikke bedre værforhold i Oxford enn det er i Trondheim.
Visse deler av Høyskoleparken kan virke noe folketomme i dag. Det er jo nettopp fordi det ikke er mange som har sin naturlige ferdsel gjennom disse områdene. En helhetlig utbygging av campus på alle tilgjengelige områder ved Elgeseter vil derimot gjøre parken til den viktigste ferdselsåren til og fra Gløshaugenplatået. Derfor bør en essensiell del av campusprosjektet være å utvikle parken som park, med beplanting, gangakser og stilige trapper opp mot platået, utført i en byggeskikk som harmonerer med de unike omgivelsene rundt. NTNU har her en mulighet som ingen andre universiteter i Norge noensinne vil få. Nå gjelder det å utnytte dette utgangspunktet. Vi kan fort bli tatt igjen på andre områder.