Statsrådene må bedre utdanningen i barnevernet

54 620 barn mottok hjelp fra barnevernet i 2016 - en økning på over 100 prosent siden 1993. Tiden er overmoden for å sikre kompetansen i et komplekst barnevern.

Sikre barna: I Norge har barnevernet som samfunnsmandat å sikre alle barn en god oppvekst.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

I det daglige forsøker barnevernet å hjelpe barn og familier som sliter til å fungere og å få en bedre hverdag gjennom frivillige hjelpetiltak. All erfaring tilsier at det oftest gir de beste løsninger, men der det ikke hjelper må barnevernet gripe inn med omsorgsovertakelse, ca. 10 200 årlig som var under omsorg i 2016.

Alvorlighetsgraden av problemene er at 40 prosent av alle barn med tiltak, både hjelpetiltak og omsorgstiltak, plasseres utenfor hjemmet. Det finnes ingen bemanningsnorm for ansatte i det kommunale barnevernet. Fravær av bemanningsnorm kan være en medvirkende årsak til at barn og unge med behov for hjelp fra barnevernet ikke får den hjelpen loven forutsetter.

LES OGSÅ: Trondheimsmor rømte fra barnevernet

Svikt mot barn som trenger hjelp fra barnevernet må ikke bli en normalsituasjon. Det må iverksettes en styrking av barnevernet ressursmessig ved at det innføres en veiledende bemanningsnorm i det kommunale barnevernet. Mellom kommuner er det store variasjoner. Derfor er det ikke et likeverdig tilbud i hele landet, og tilbudet til utsatte og sårbare barn og familier styres derfor av tilgjengelige ressurser, administrative og politiske prioriteringer.

I det kommunale barnevernet trengs de mest kompetente barnevernsfaglige yrkesutøverne. Likevel er det fortsatt ikke kompetansekrav knyttet til arbeid i den kommunale barnevernstjenesten i motsetning til innenfor skole- og helsevesen.

Ser en aktiviteten innenfor barnevernsfeltet i historisk perspektiv, vil en se at «historien gjentar seg». Med det mener vi at temaet utdanning til barnevernet har vært på dagsorden siden 1920. Utredninger er gjort og forslag er fremmet, men sørgelig lite er gjennomført.

Kronikk: Den nye uroen i Verdal startet for flere år siden

I 1962 slo Sosialkomitéen fast at det manglet kvalifisert personale innen alle deler av barnevernet. Fra 1966 ble barnevernsundervisning en permanent linje ved Norges kommunal- og sosialskole, og tittelen barnevernspedagog ble godkjent i 1968.

Det som har skjedd siden slutten på 70-tallet, er at barnevernspedagogutdanningen er blitt treårig og at barnevernspedagogene er den største yrkesgruppen i alt barnevernsarbeid. Historien om barnevernspedagogutdanningen er historien om et stadig mer ambisiøst barnevern og en utdanning som er blitt tillagt stadig flere oppgaver. Arbeidet i den kommunale barnevernstjenesten er inngangsporten til alt barnevern. Det er her man tar imot og vurderer bekymringsmeldinger. Det er her man henlegger eller undersøker bekymringer. Det er her vedtak om og vedtak om avslutning fattes. Det er her frivillighet og tvang avklares. Det er her barns og foresattes videre liv endres både til det bedre og dessverre noen ganger til det verre.

Les også: Ungdomsgjeng skaper frykt og uro i butikker og på skole i Verdal

Arbeid i barnevernet skal være kunnskaps- og erfaringsbasert og romme kvalifisering til arbeid i barnevernstjenesten, tiltaksarbeid i barnevernet og til forskning.

Alle større offentlige utredninger de siste 15 årene som har omhandlet barnevernet, har konkludert med at det trengs en kompetanseheving og utvidelse av utdanningene til barnevernet (St.meld. nr. 40 2001-2002, NOU 2009:8, meld. St. 13 2011-2012, Prop. 106 L 2012-2013, Prop. 73 2016-2017). Kunnskapsbehovene i barnevernet har økt de siste årene, og det er bekymring for kvaliteten på kompetansen.

Målsettingen om et kunnskapsbasert og likeverdig barnevern over hele landet er ikke oppfylt. Det er anerkjent at å jobbe i det kommunale barnevernet er noe av det vanskeligste yrket en kan ha. I forslaget til barnevernsreform trekkes det fram områder og målgrupper som barnevernet har utilstrekkelig kompetanse om. Det gjelder saker som omfatter sped- og småbarn, barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, barn med sammensatte og helserelaterte vansker og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. I den siste tiden har utfordringer med internasjonale barnevernssaker med tilknytning til flere land også dukket opp.

LES OGSÅ: - Treåring døde etter kraftig traume mot hodet

Tilsynsrapporter avdekker at både barnevernstjenestene og utdanningene har mangler. Det er viktig å ha dyktige barnevernsarbeidere når en tenker på de utfordringene barnevernet står overfor. Det arbeides med heving av kompetansen til barnevernsarbeidere på flere nivå for tiden.

Barnevernets fagdirektoratet (Bufdir) arbeider med saken, men hvor mye skal de utrede og hvor lenge skal de og vi vente på en endring som skulle skjedd «i går»? Barnevernspedagogene ønsker å bli mer kompetente, og de ønsker lengre utdanning. I Norge har barnevernet som samfunnsmandat å sikre alle barn en god oppvekst. Barnevernet er helt avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen, og støtte fra politisk hold hvis de skal kunne utføre sitt arbeid med å hjelpe utsatte barn og unge. Det må derfor komme tydelige kompetansekrav i barnevernsloven for å arbeide i barnevernet. Dagens barnevernsutdanninger gir ikke nødvendige muligheter for fordypning og spesialisering.

Grunnutdanningene som skal kvalifisere for arbeid i barnevernet, må utvides til en femårig profesjonsutdanning. Dette er helt nødvendig for å sikre kompetansebehovene i et komplekst barnevern. Nå er tiden overmoden for handling på dette viktige samfunnsområdet. Det mangler en politisk vilje til å ta grep om utdanningspolitikken på området. De to nye statsrådene Linda Hofstad Helland (BLD) og Iselin Nybø (KD) har nå en mulighet til å få fortgang på politikken og tiltakene knyttet til de utfordringene dagens barnevern har.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå