Kronikk

Campus: Lokaliser historiske studier på Kalvskinnet

Ved ei flytting av fagmiljøene ved Dragvoll, vil vi tilrå at de historiske studiene ved Det humanistiske fakultetet blir lokalisert på Kalvskinnet, for å løfte utdanningene til NTNU, museene og andre samarbeidspartnere i byen.

«Våre nærmeste samarbeidspartnere, lærerutdanningene og Vitenskapsmuseet, vil bli naboer» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Per Christiansen, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Campus-diskusjonene har fra NTNUs side handlet mye om kvadratmeter, kontorplass og integrasjon av ulike fagmiljøer til en mest mulig kompakt campus. Fra kommunens side har diskusjonen også dreid seg om mest mulig integrasjon av universitetet i byen. Vi vil i denne kronikken argumentere for det siste, og det med en begrunnelse som går på faglig integrasjon og bruk av byen som læringsarena.

Institutt for historiske studier består av arkeologi, europastudier, historie, klassiske fag, kulturminneforvaltning og lektorutdanning i historie. Dette er et tverrfaglig miljø som arbeider med fortida, og mange av de vitenskapelige ansatte er ikke historikere. Fellestrekk for de ansatte er fokuset på hvordan vi skal forstå fortida og hvordan fortida har betydning(er) for oss i dag. Miljøet har særlig stor kompetanse på bruken og forvaltningen av fortida.

Les også: NTNU må lokkes mot sentrum


Deler av fagmiljøet, arkeologene, sitter i dag på Kalvskinnet. I tillegg til arkeologene ved instituttet underviser mange av arkeologene ved Vitenskapsmuseet på arkeologiutdanningen vår. Vitenskapsmuseet er et forvaltningsmuseum med magasin og samlinger. Dette kan ikke flyttes når ny campus bygges, og det gjelder også staben av arkeologer og naturvitere.

For fagmiljøene i historie og kulturminneforvaltning vil det være gunstig å komme nærmere arkeologene og deres samlinger. Studieprogrammene i arkeologi og kulturminneforvaltning har flere felles emner, og det foregår mange prosjekter på tvers. Vi har med andre ord studenter som pendler mellom Dragvoll og Kalvskinnet allerede, og det samme gjør de ansatte, herunder også folk i instituttets administrasjon. Også mellom fagmiljøet ved Institutt for historiske studier og Institutt for naturhistorie foregår det samarbeidsprosjekter.

Les også: Campus vil føre til mer hyblifisering


Den faglige integrasjonen er altså et viktig argument for å lokalisere historiske studier til Kalvskinnet. Et annet viktig argument er økt mulighet for å bruke byen som læringsarena.

På Kalvskinnet har en foruten Vitenskapsmuseet med sine kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger, og Gunnerusbiblioteket med Spesialsamlingene, umiddelbar nærhet til en rekke kunst- og kulturhistoriske museer. Fire av avdelingene til Museene i Sør-Trøndelag (MiST) ligger i sentrum: Norsk Døvemuseum, Trondheim kunstmuseum, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Trondhjems Sjøfartsmuseum. Rockheim og utviklingsenheten til MiST ligger heller ikke langt unna. Videre finner vi Justismuseet, Jødisk Museum, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Domkirka og Erkebispegården, Rustkammeret, Stiftsgården og middelalderske kirkeruiner i Midtbyen.

Det finnes bygningsmiljø og bygnings- og arkitekturhistorisk interessante objekt i sentrum, og i gategrunnen finner en til sammen 55 snublesteiner til minne om ofrene for holocaust. Dessuten er det rimelig avstand til Arkivsenteret på Dora og Interkommunalt arkiv Trøndelag på Nyhavna.

Fikk du med deg denne kronikken: En ung kvinne må betale morens kredittkortgjeld. Dommen er absurd


Bykjernen i Trondheim er liten i utstrekning, men rommer som en her ser, mange ressurser i utdannings- og forskningssammenheng. Dette er et eldorado særlig innenfor de kulturhistoriske disiplinene som kunne ha vært mye bedre utnyttet enn det er per i dag. Ved lokalisering til Kalvskinnet vil nærheten til arkiver, museum og samlinger være en stor styrke for utdanning og forskning innenfor våre fag. De som er mest framoverlent i undervisningen, flytter gjerne en del av læringsaktivitetene ut av auditoriet. Nærheten til arkiver og samlinger, utstillinger og kulturminner som finnes på Kalvskinnet og i Midtbyen vil gjøre logistikken for dette mye enklere og kostnadene mindre.

Opptatt av debatt? Les også: Denne lille bekken mellom to veier kan bli Trondheims tettest befolkede område


Enda et argument for lokalisering til Kalvskinnet er nærhet til de store videregående skolene i sentrum når det gjelder praksis for lektorkandidatene i historie.

Det er mulig å få plass til nok arealer på Kalvskinnet for ett institutt med kontorer, undervisningsarealer og møterom. En ny etasje på Schøning-huset kan bli opp imot 2000 m², noe som er tilstrekkelig for vårt miljø. Selv om dette utgjør et begrenset arealbehov, bidrar det til fradrag i det totale arealbehovet. Dette må være gunstig all den stund det fremdeles er differanse mellom det som er beregnet behov fra NTNUs side og det institusjonen har fått signaler om fra regjeringen.

Mer debatt: Det er flaut og arrogant at de greier å overse Liv Ullmann nok en gang


Hva så med nærhet til andre relevante fagmiljø? Våre nærmeste samarbeidspartnere, lærerutdanningene og Vitenskapsmuseet, vil bli naboer. Avstanden fra Kalvskinnet til Gløshaugen er heller ikke stor, det er bare snakk om en liten spasertur, og avstanden er ikke lengre enn hva den vil være fra sør på Elgeseter – som har vært nevnt som lokalisering – til Gløshaugen. Det viktigste i det daglige er at fagmiljø som hører sammen, kan samles, og at en kan ha tilgang til de allsidige læringsressursene som Kalvskinnet og Midtbyen har å by på.

For Trondheim by vil gevinsten være stor ved en lokalisering av de historiske studiene på Kalvskinnet og det til liten kostnad for campus-prosjektet. Det er stort uutnyttet potensial både i det byens ulike institusjoner og miljøer har å by på og det som studenter og ansatte ved de historiske studiene representerer. Ved å legge til rette for at dette i større grad kan kombineres, vil det komme gevinster for alle parter, både for byen, fagmiljøet og NTNU som institusjon.


Hør våre kommentatorer snakke om tilgivelse i politikken, trøndersk dialekt på TV og campus i Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

 
På forsiden nå