Kronikk

Seks tiltak for en bedre kunstpolitikk

Det må bli mulig å leve av kunstneryrket for flere enn i dag i Trondheim. Gjør som Bergen!

«Gjør som Bergen! Den treffsikre kunstpolitikken til Bergen kommune er resultatet av et langvarig samarbeid mellom kunstnere, kunstaktører og byens politikere» skriver kronikkforfatterne. Bildet viser direktør Erlend G. Høyersten ved KODE, som er det nye navnet på Kunstmuseene i Bergen.  Foto: Marit Hommedal,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Tidligere i år sa flere politikere seg enige i kritikken om at kunstner- og produksjonsøkonomien ikke har vært godt nok fulgt opp av Trondheim kommune. Både varaordfører Ola Lund Renolen (MDG), Venstre-leder Erling Moe og leder av kulturkomiteen Svein Otto Nilsen (Pp) innrømmet at arbeidskårene til det frie feltet må ha gått under radaren til politikerne.

For oss som jobber i det frie feltet gir det en optimisme å nå bli hørt, og en åpen innstilling hos trondheimspolitikere gir håp om at vi framover vil ha en tettere dialog om utvikling av byens kunstpolitikk.

Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge og Trøndelag Bildende Kunstnere, samt nettmagasinet ArtScene Trondheim, arrangerer i den anledning et dialogmøte med politikere, på Rake arbeidsfellesskap mandag 23. april, hvor vi vil legge fram seks tiltak for en bedre kunstpolitikk:

Les også Terje Eidsvågs kmomentar: Bergen kan kunsten


1. Budsjettposten til det visuelle kunstfeltet på «fast pott» må øke betraktelig. Kunstbyen Trondheim er i vekst, men Kunstplanen til Trondheim kommune følger bare opp aktører som allerede er godt etablerte og har eksistert i generasjoner – eller institusjoner som er planlagt av kommunen selv. For å sikre en rekruttering til kunstscenen av både visnings- og formidlingsaktører, samt kunstnere, må vi sikre at flere selvorganiserte initiativ gis mulighet til å søke om grunnfinansiering fra Trondheim kommune. Per i dag er det kun fem visningsarenaer på fast post hos kommunen, inkludert Kunsthall Trondheim. Flere av disse er underfinansierte. Budsjettposten til det visuelle feltet på fast pott må øke betraktelig for å ta høyde for nåtidig og framtidig vekst.


2. Utvide, samt øke prosjektstøtten og produksjonsmidlene. Trondheim kommunes støtteordninger er mangelfulle. Per i dag eksisterer det ikke frie og søkbare midler for selvorganiserte aktører i overgangen mellom «proffpotten» og de etablerte visningsarenaene på «fast post». Som tidligere avdekket er proffpotten en presset ordning. Den er redusert fra 2 mill. i 2011 til 1,5 mill. i 2018, og fordeles mellom 70–120 enkeltaktører. I tillegg brukes potten som buffer for aktører som en sjelden gang flyttes til fast post. Slik vannes støtteordningen ut. Det må opprettes flere typer støtteordninger som tetter hullene mellom kunstnerisk produksjon og etablerte institusjoner, og proffpotten må økes betraktelig.

Opptatt av debatt? Les også: Ikke la frustrasjonen din gå ut over oss som sitter i kassa



3. Innføre Utstillingsavtalen. Nasjonalt er det igangsatt et pilotprosjekt om en utstillingsavtale som sikrer kunstnere lønn for arbeidet med utstillinger i kunstsentra, kunsthaller, kunstforeninger (og museer). Lønn for arbeid med utstillinger avgjøres av lokalpolitikere når de bevilger midler i sine regionale kulturbudsjetter. Vi oppfordrer fylke og kommune om å innføre denne utstillingsavtalen slik Bergen kommune allerede har gjort i 2018.

4. Styrke innkjøpsordningen. Trondheim kommunes innkjøpsordning er per i dag på 230.000,-. Dette beløpet bør økes og ses i sammenheng med Kunst i offentlige rom-ordningen. Kjøp av kunst fra galleri/visningsrom stimulerer kunstmarkedet og er dermed et tiltak som direkte styrker kunstnerøkonomien. Det er et samfunnsansvar å sikre at kommunen eier kunst fra alle slags tidsepoker, samtidig er det en viktig anerkjennelse for kunstnere å bli innkjøpt av hjemkommunen.

5. Makse antall arbeidsstipender. Kunstnertettheten i Trondheim ligger over landsgjennomsnittet. Det er flere kunstnere per innbygger i Trondheim enn i byer som Bergen, Tromsø eller Stavanger, skal vi tro statistikk hentet fra Trondheim kommunes statusdokument kommunedelplan kultur, fra 2015. Likevel har Trondheim by bare ett enkelt arbeidsstipend fordelt på godt over 1000 kunstnere (tall fra 2013). Vi syns det er på sin plass å øke antall stipender til minimum fem à 260 000,-, som er ca. halvparten av en norsk gjennomsnittslønn. Diversestipender bør også økes, både i antall (fra 5 – 20 stipend) og beløpsgrense (fra 25.000,- til 50.000,-). Det må bli mulig å leve av kunstneryrket for flere enn i dag i Trondheim.

Mer debatt: Bruker halv milliard på en skole som ikke trengs


6. Gjør som Bergen! Den treffsikre kunstpolitikken til Bergen kommune er resultatet av et langvarig samarbeid mellom kunstnere, kunstaktører og byens politikere. Det handler om prioritering og satsingsvilje, og tida er moden for at vi i Trondheim kan starte et tilsvarende godt samarbeid nå. Bergen by har innført Utstillingsavtalen. Bergen har samtidig øremerket midler til å stimulere Kunstkritikkaktører om å etablere seg i Bergen. Tilsvarende den funksjonen ArtScene Trondheim har hatt i denne regionen siden 2010, med i hovedsak finansiering fra Norsk kulturråd. I samarbeid med de offentlige etater i Bergen opprettes det videre kompetansemiljøer som vekselvirker med og styrker kunstnere og verksproduksjonen. Det har gitt dem en attraktiv og levende kulturby.

Morgendagens kunstpolitikk: «I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutviklingen i Trøndelag», ifølge det nye storfylket sine ambisjoner. Som kraftsenter i Trøndelag kan ikke Trondheim kommune ha en svakere ambisjon, men snarere prioritere det frie feltet og kunstpolitikken.

Vi gleder oss til å jobbe fram gode støtteordninger i Trondheim kommune sammen byens politikere!


Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

På forsiden nå