Kronikk

Det er ikke i eplehagene Trondheim bør vokse

Eplehagefortetting skaper mye konflikt, og er en lite effektiv måte å drive byutvikling på.

«Eplehagefortetting skaper mye konflikt» skriver kronikkforfatteren. På bildet ser vi fra venstre Clas Waagø-Hansen og Marie og Svein Ove Tryggestad, som bor i tomannsboligen til venstre, og har klaget på rekkhuset som bygges på nabotomta. Flertaller i bygningsrådet ga dem ikke medhold . 

Saken oppdateres.

Trondheim bør legge til rette for en mer omfattende og helhetlig omforming av noen områder, og la andre være i fred.

Helt siden bilens gjennombrudd har Trondheim est ut i alle retninger. Det som en gang var en liten og tett by ved Nidelvas utløp, omkranset av lystgårder og landbruksjord, framstår i dag på mange måter som en forvokst forstad, med endeløse områder av eneboliger og rekkehus, og et knøttlite sentrum i midten.

At denne måten å utvikle byen på ikke kan fortsette i det lange løp, har vært klart lenge. En forstadsmessig videreutvikling av Trondheim går stikk imot alle mål om reduserte klimautslipp og redusert behov for transport, og vil måtte spise av viktige naturområder og landbruksjord. Og ikke minst gir det lite og dårlig by.

Les også: Har ikke fått nabovarsel, men på nabotomta er fire planlagte boliger til salgs


Men å gjøre om på flere tiår med byutvikling på eneboligens og rekkehusets premisser er ikke lett. Dagens fortettingspolitikk viser dette tydelig: Konfliktnivået er høyt, saksbehandlinga langvarig og ofte uforutsigbar, og gevinsten liten.

Selv i sentrumsnære områder må ny bebyggelse ofte kompromisse med eksisterende eneboliger og småhusbebyggelse, slik at vi i stedet for bygårder i fire-fem etasjer får mindre leilighetskompleks som «snakker med» omgivelsene – men ofte på bekostning av gode utearealer, og til stor frustrasjon for naboene.

Gode byområder bør utvikles helhetlig og på en måte som står seg over tid. I stedet for eplehagefortetting hist og her bør kommunen i sine overordnede planer velge ut områder som egner seg til bymessig utvikling, og hvilke som bør bevares som småhusområder.

Les også: - Nødvendig med en ny kurs ved fortetting



Tydeligere føringer vil gi forutsigbarhet både for utbyggere og for byens innbyggere.

Det vil igjen kunne bidra til å dempe konfliktnivået vi opplever med dagens fortettingspolitikk, som ofte oppstår fordi utbyggere har tatt så stor risiko at utnyttelsesgraden blir helt avgjørende for lønnsomhet i prosjektet.

Samtidig vil overordnede føringer for større områder gi en høyere og mer helhetlig utnyttelse av et område enn i de mange tilfellene hvor vi forsøker å presse kompromissløsninger inn i boligområdene.

Opptatt av debatt? Les også: Det føles ekkelt å ganske så ufrivillig bli en del av naboens familieliv


Det fins mange boligområder i Trondheim med et helhetlig preg og krav på vern som bør bevares slik de er i dag. Andre boligområder har ikke de samme kvalitetene. Allikevel er det ofte vanskelig å benytte seg av radikale grep som rivning av eksisterende bebyggelse eller ekspropriasjon av private eiendommer for å gi en bedre og mer helhetlig utnyttelse av allerede eksisterende boligområder. Men det behøver vi heller ikke å gjøre i framtida.

Dersom kommunen i framtidig planlegging av byen går sammen med utbyggere og antikvariske myndigheter om langsiktige retningslinjer for utvikling av større områder, kan vi tillate vesentlig høyere bebyggelse enn i dag, med gjennomgående bymessig bebyggelse og gode utearealer.

Samtidig vil tydelige føringer i overordnet plan kunne gi økte tomteverdier på allerede bebygde tomter, som igjen vil kunne gjøre det lettere å utvikle området uten å måtte ekspropriere.

Med økt forutsigbarhet kan markedet dermed spille en viktig rolle som tilrettelegger for ønsket utvikling.

Det er ingen løsning på dagens konflikter ensidig å legge begrensninger på muligheten for fortetting.

Mer debatt: Alle disse 12 000 kjøretøyene vil passere fem meter fra hodeputa til babyen



Med dagens befolkningsvekst og de enorme arealene vi har båndlagt med eneboliger og rekkehus, er det åpenbart at noen egg må knuses for at vi skal kunne utvikle Trondheim i en bymessig retning.

Men med forutsigbarhet og tydelige, overordnede føringer for helhetlig vern og utvikling av byområder, reduserer vi konfliktnivået og legger grunnlaget for en helhetlig utvikling av byen.

Derfor bør dette være førende prinsipper for byutviklinga de neste åra.

Det byen vinner er mer helhetlig utforming av større områder. Dermed får vi både mer by, og penere by, i en by som i dag er altfor liten i forhold til befolkningsstørrelsen, og som ikke kan fortsette å ese ut på eneboliger og rekkehus.


Hør våre kommentatorer snakke om Frp, 1. mai og «Heimebane»  

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Trond Åm er medlem i byutviklingskomiteen for partiet Venstre. 

Kronikkforfatteren: Trond Åm er medlem i byutviklingskomiteen for partiet Venstre. 

På forsiden nå