Kronikk

Samfunnsansvar gjennom aktivt eierskap

Trondheim og NTNU har et ønske om å være best på kunnskap og teknologi.

Kronikkforfatter: Stein Eggan er adm. direktør i NTNU Technology Transfer  

Saken oppdateres.

Helt siden etableringen av Norges Tekniske Høyskole i 1910 har NTH, og senere NTNU, befestet denne posisjonen, ikke bare i Norge, men også langt utenfor landets grenser.

I tillegg til NTNUs sterke posisjon innen forskning og utdanning, to av grunnpilarene i et velfungerende velferdssamfunn, har NTNU også fokus på å konvertere gode ideer og forskningsresultater på en måte som gjør at de kommer samfunnet til gode. «Innovasjon og Nyskaping» er derfor definert som en av fem kjerneoppgaver i NTNUs strategi frem mot 2025.

I sin kronikk «Lykkes bare nesten som teknologihovedstad» (Adresseavisen 26. april) retter Patrick Carstens skarpt skyts mot universitetenes evne til å bidra til verdiskaping i samfunnet gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Les Patrick Carstens kronikk her: Lykkes bare nesten som teknologihovedstad


Carstens skriver godt og tar opp viktige spørsmål med stort engasjement, men artikkelen er dessverre basert på en del misforståelser og direkte feil fakta. Da blir det vanskelig å føre en meningsfull diskusjon.

En av hovedutfordringene er at han gjentatte ganger blander sammen inntekter fra lisenser og eierskap i selskap.

«Veiledning for nyskaping», som han hevder gir føringer for eierandeler i selskaper, beskriver i virkeligheten «Fordeling av inntekter fra lisensavtaler». I tillegg er fordelingsnøkkelen på slike inntekter 1/3 til oppfinner, 1/3 til fagmiljø og 1/3 til NTNU.

Det han skriver om Stanford er dessverre også feil, og viser at han også her har misforstått fundamentale begrep. Tallet 15 prosent er i denne sammenheng relatert til at Stanfords TTO tar en «suksessfee» på 15 prosent før overskudd fra lisensinntekter deles etter den samme tredelingsmodellen som NTNU benytter, og har heller ikke noen sammenheng med eierandeler i start-ups.

Denne modellen er ikke et lokalt NTNU-initiativ, men standard i USA og stort sett hele Europa, hvor formålet er mer anvendelse av forskning.

Les også kronikken: Skal vi legge teknologi-utdanningen til Stavanger?


Carstens ser heller ikke ut til å ha fått med seg at det ikke er krav om at verken NTNU eller NTNU TTO skal være med på eiersiden i en start-up. Ansatte og studenter kan, i likhet med eksterne, når som helst starte et eget selskap og be om å få lisensiere fellesskapets NTNU-teknologi, uten at verken NTNU eller NTNU TTO er med på eiersiden i selskapet. I mange tilfeller er likevel dette et uttrykt ønske fra idéhavernes side, da NTNU TTO innehar både kompetanse om- og erfaring i å utvikle tunge teknologiprosjekter.

Flere NTNU-professorer har erfaring både med og uten NTNU TTO som medeier, og er tydelige i sin anbefaling at de anser det som en klar fordel å ha NTNU TTO med på eiersiden for å lykkes med forskningsbaserte start-ups med globale ambisjoner.

Nærhet til NTNUs fagmiljø gjennom aktivt eierskap anses også som en styrke i mange av de tyngste teknologiprosjektene hvor samspillet med oppfinner og fagmiljø er helt avgjørende for videre suksess. NTNU TTOs ansatte bruker derfor mye av sin tid ute i fagmiljøene for å bygge tillit og stimulere NTNUs forskere til å melde inn nye ideer basert på sin forskning.

Opptatt av debatt? Les også: Trafikkavgift er mer rettferdig enn bomavgift


Dette er ansatte som gjerne selv har erfaring fra de samme fagmiljøene, samt relevant industri. Selv om det har vært forsket innenfor et område i mange år, betyr nemlig ikke dette at teknologien umiddelbart kan tas ut i markedet, selv om man slipper inn unge personer med «dedikasjon, tid, kompetanse og vilje» som får store eierandeler. Snarere tvert imot.

I mange tilfeller vil prosjektene fortsatt kreve flere år med ytterligere verifisering av teknologi, en fase de færreste investorer ønsker å investere i, selv med null eierandel fra universitets side.

Debatten om tredelingsmodellen og eierskap er ikke ny. Den dukker opp fra tid til annen, ikke bare i Norge, men også ellers i verden. Enkelte advarer mot at universitetene skal ta del i en mulig verdiskaping basert på egen forskning, men glem ikke at overskudd fra aksjesalg og lisenser går tilbake til universitet, og bidrar til at nye ideer kan løftes frem.

Mer debatt: Fikk rasende og aggressiv telefon fra kjendismegler


På denne måten er man med på å danne grunnlaget for et langsiktig og bærekraftig system, hvor hovedmotivasjonen ikke knyttes til den enkeltes eierandel, men samfunnsoppdraget.

Grunnlaget for Norge versjon 4.0+ må legges i dag. For å lykkes kreves langt mer enn bare noen titalls motiverte gründere og en håndfull engleinvestorer.

Vi trenger forsterkende og forutsigbare rammevilkår, samt etablering av flere «intelligente kunnskapstyngdepunkt». Disse må ha som mål å fremstå som attraktive arenaer for både internasjonale industriaktører og gründerbedrifter innenfor områder hvor Norge innehar både komparative fortrinn og spisskompetanse.

Her vil NTNU fortsatt spille en helt sentral rolle og bidra i tett samspill med hele økosystemet knyttet til nyskaping og innovasjon.


Hør våre kommentatorer og gjest Ola Lund Renolen snakke om MDG-landsmøtet, trondheimspolitikken, Giske og Støre

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå