Kronikk

Mineralutvinning på havbunnen

Nede på havbunnen finnes gull, sølv, kopper og sink. Metaller verden har bruk for. Kan dette være et nytt ressurseventyr for Norge? Og er det riktig av oss å hente dem opp? Svaret er ikke opplagt.

Under havet, nord for Jan Mayen (bildet), ligger Mohnsryggen. En storslått fjellkjede som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet, med fjellformasjoner som Trollveggen og Stetind. Vi snakker om et vanndyp ned til 3500 meter. Her – mellom Jan Mayen og Svalbard – ligger metallene nede i grunnen, skriver kronikkforfatterne.  Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Adresseavisens kommentator Morten Langfeldt Dahlback (8.5.18) forteller at det spøker for et framtidig norsk nytt ressurseventyr på havbunnen. Årsaken skal være at japanerne skal ha funnet store forekomster av sjeldne jordarter i eget farvann. Vi gleder oss over japanernes funn av sjeldne jordarter i Stillehavet. Vi ser også fram til å følge med på deres arbeid med å vurdere om dette er utvinnbart og i så fall hvordan. Ut over det, vil ikke dette påvirke spørsmålet om vi i Norge skal hente mineraler opp fra havbunnen da våre forekomster består av andre mineraler og metaller. Om vi skal hente de ut eller ikke, er en avgjørelse som styres av andre faktorer.

LES OGSÅ: Gjør havet great again

Under havet, nord for Jan Mayen, ligger Mohnsryggen. En storslått fjellkjede som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet, med fjellformasjoner som Trollveggen og Stetind. Vi snakker om et vanndyp ned til 3500 meter. Her – mellom Jan Mayen og Svalbard – ligger metallene nede i grunnen. Dette er en iskald og mørk verden – men samtidig en veldig varm verden – når en kommer nært nok de rykende skorsteinene – black smokers – der moder jord slipper rikdommen fra jordas indre fram. Disse skorsteinene er markører for mineralforekomster.

EN AV EUROPAS FREMSTE GRÜNDERE: Christine Spiten er klar for å redde havet

«Røyken» skapes av varmt mineralholdig vann. På grunn av trykket, kan vanntemperaturen være på 400 grader. Dette varme vannet løser opp mineraler i grunnen. Når vannet finner en kanal opp og danner en skorstein, vet vi at det finnes mineraler på og i bunnen rundt.

Veldig mye av det vi daglig omgir oss med, lages med mineraler. Metaller og mineraler brukes til mobiltelefoner, elektronikk, vindmøller, elbiler, papir eller softis. Verden trenger mer mineraler, ikke minst for for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Mange vil hevde at uansett hvor gode vi er på gjenbruk, så er vi avhengig nye mineraler – enten fra mineralutvinning på land eller fra fremtidens mineralutvinning på havbunnen.

Hva med Kina? Her er grunnen til at Trump vurderer handelskrig

Er det riktig å hente ut mineralene på havbunnen? Det ligger en egen kraft i det å drive med teknologiutvikling. Det å finne ut av, det å kunne beherske nye områder, nye metoder. NTNU Havrom har i flere år jobbet med mineralutvinning til havs for å forstå de geologiske prosessene, kartlegging av forekomster og utvinningsmuligheter.

Vi har allerede en viss trening i å hente ressurser fra havbunnen. Vi er en olje- og gassnasjon. Vi er gode på å utvikle teknologi. En ingeniør og robotprofessor kan fort tenke at vil være uansvarlig av oss å ikke gjøre bruk av de mineralforekomstene som ligger der den dagen vi har kunnskap nok til å gå i gang.

Dette må sees fra flere perspektiv. Det å gå inn for noe, kan bety å si nei til noe annet. Det å være fremoverlent og innovativ, betyr ikke at vi må gjøre alt vi evner.

Vi har lagt under oss landjorda. Vi har lagt under oss kysten. Nå er det bare dyphavet igjen. Vi vet lite om det som er der nede og derfor lite om hvordan vår inntreden vil påvirke denne nye verden. Er det ansvarlig av oss å utvikle teknologi som gjør inngrep i sårbare områder? Det finnes blekksprut, vegetasjon, sjødyr og fisk også så langt ned som på flere tusen meter. Mange av disse artene vil bli påvirket mineralutvinning i nabolaget. Er det ikke mest ansvarlig å la det være?

Du kan ikke hente ut mineraler uten å grave i jorda eller knuse stein. Dersom vi ikke tar i bruk mineralforekomstene i havet, hentes mineralene andre steder fra. Det vil i mange tilfeller si fra mineraluttak der arbeidsforholdene er dårligere enn det vi kan tilby i Norge. Det store antallet gruveulykker i verden bør tale for en ny og tryggere måte å drive mineralutvinning. Det vil være etisk uansvarlig å ikke se et slikt stort bilde, eller?

I valget mellom å gasse eller bremse, må vi også vurdere om vi faktisk trenger flere mineraler. Er det mulig å satse hardere på gjenbruk og mer på redusert forbruk slik at vi unngår store inngrep i naturen? FNs bærekraftsmål fordrer at vi ikke etterlater større spor enn det naturen kan tåle.

FNs bærekraftsmål = et grønt skifte. Det betyr blant annet en grønnere energiproduksjon. Enkelt sagt – mindre olje og mer vind. Men skal vi bygge vindmøller, trengs det mer og ikke mindre mineraler. Og mineralgehalten – altså mengden mineraler i forhold til mengden stein, er større på havbunnen enn i berg på land.

Det å drive forskning og teknologiutvikling er et stort ansvar. Kunnskap er makt. Derfor er det helt avgjørende at vi omgir oss med forskjellig folk, med ulikt ståsted og tankesett. NTNU har etablert fire tverrfaglige satsingsområder – der NTNU Havrom er ett av dem.

Ansvarlig teknologiutvikling krever tverrfaglighet. At man snakker med folk som ikke umiddelbart forstår det vi holder på med. Det handler ikke bare om vitenskapelig kunnskap, men om verdier og endring av verdier. Det handler om hvilken kunnskap vi er mottagelige for.

Så til spørsmålet: Er mineralutvinning på havbunnen en god idé? Vi vet ikke, men vi skal bidra til kunnskapsgrunnlaget. Så er det opp til politikerne våre å avgjøre om eller når.

NTNUs visjon, kunnskap for en bedre verden, betyr å bidra med nok kunnskap til at det gjøres gode valg.

På forsiden nå