Kronikk

Hvorfor holder det ikke å være god nok?

Hva driver en leder eller organisasjon til å risikere å miste verdifulle talenter til fordel for mottak av konstruktiv kritikk, ta grep og endre seg?

«Jeg tror situasjonen omkring «dommer-exiten» handler om dypere ting enn håndball, sport og urettferdig behandling i internasjonal idrett» skriver kronikkforfatteren om dommerparet Kjersti Arntsen og Guro Røen (t.v.)  Foto: Vidar Ruud,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er rett og slett trist at vi i det 21. århundre er vitne til provoserende forskjellsbehandling i internasjonal idrett. Ja, jeg vil faktisk si det kvalifiserer til grov diskriminering når to kvinnelige dommere blir nektet å dømme internasjonale herrekamper på høyt nivå, og i stedet får beskjed om å fokusere på å dømme kvinnekamper. Dette selv om de er rangert som det beste dommerparet i Norge – uavhengig av kjønn – har dømt kvinnenes OL-finale i Rio og E-cupkamper for herrer i Europa. Kritikken om utydelighet og fravær av faktagrunnlag blir ikke besvart.

Som ung leder blir jeg provosert, frustrert og oppgitt. Deler av ledelsen i idretten synes å være dårligst i klassen på å coache, kommunisere, avklare og avstemme forventninger, sette tydelige mål og måle resultater og prestasjon på organisasjonsnivå. Det finner jeg oppsiktsvekkende når idretten er de beste i samfunnet på dette området når det gjelder utøverne på idrettsbanen.

Les håndballdommernes egen kronikk: Vi er ferdige. Dommerfløyta er lagt på hylla. Det har ikke vært en enkel beslutning


Jeg er lederkandidat på Skiforbundets mentorprogram for fremtidens ledere, og har hatt gleden av å følge dommerparet Guro Røen og Kjersti Arntsen som motivatorer og inspiratorer til å jobbe målbevisst og profesjonelt innenfor idrettens rammer. I programmet blir vi utfordret til å utvikle oss selv, møte våre styrker og svakheter mens vi lærer å forstå organisasjonen og hvordan levere på samfunnsoppdraget demokratiet har tiltrodd oss.

Skiforbundet har også startet arbeidet med, for å bruke Adresseavisens kommentator Birger Løfaldlis ord; «bane vei for posisjoner som er nære aktiviteten», ved å nylig ansette Monika Kørra som juniortrener i langrenn.

Les også Adresseavisens mening: Dommernes exit må bli en øyeåpner


Fakta vs. meninger: Adresseavisen har nylig omtalt at observatører fra IHF – det internasjonale håndballforbundet – har konkludert med at dommerparet Røen & Arntsen er langt unna å dømme på IHF-nivå for menn. Dommerparet stiller seg undrende når resultater og konkrete tilbakemeldinger fra mesterskap og bedømminger sier det motsatte.

Jentene etterlyser en tydelig forklaring på hvorfor de ikke har tillit, men får ikke svar. Tilbakemeldingene synes å springe ut fra et «meningsnivå», hvor IHF bedømmer ut ifra personlige preferanser eller opplevelser i motsetning til harde fakta som konkrete kvalifikasjoner eller resultater.

Det er underlig at svaret fra Ramon Gallego, komitéleder i PRC – Playing Rules and Referees Commission – på dommerparets exit, er en bortforklaring om at IHF ikke fikk melding om den riktige motivasjonen bak dommerparets exit. Dette opplever jeg som en kontring i form av avledningsmanøvre med forsikringer om at det gjøres grundige nominasjonsprosesser, og en kompensering om at de nå har opprettet et satsingsprogram for kvinnelige dommere.

Dessuten har det kvinnelige dommerparet Bonaventuras (som også er rangert øverst i Frankrike slik Røen & Arntsen er i Norge) som Gallego henviser til, blitt danket ut av IHF til fordel for et mannlig dommerpar fra Frankrike som er rangert under disse, i anledning VM for herrer i januar. Man kan undre seg hvorfor?

Opptatt av debatt? Les også: Jeg ser på den fine utsikten over byen og tenker: Hva gjorde at jeg lyktes så godt i Norge?


Makt, frykt og stolthet: Jeg tror all menneskelig adferd har en eller flere psykologiske «drivere» bak adferden.

En leder kan ønske å bli en effektiv leder, men finne seg i å motarbeide den konstruktive tilbakemeldingen han eller hun får fra sine ansatte, som man trenger for å nettopp bli bedre. Ledere kan være redde for å ansette ekstraordinære ledere/medarbeidere i frykt for å miste anerkjennelse, innflytelse og posisjon blant ansatte, selv om vedkommende kunne vært «esset i ermet» som potensielt kunne katalysert virksomheten til nye høyder.

Ser vi dommerparets situasjon i dette lyset, kan vi undre oss over hva slags frykt eller stolthet som ligger til grunn for å innrømme eller erkjenne status quo som idrettsledere.

Utfordrer kvinner kulturen der menn i lederstillinger sitter som premissleverandører, makthavere og regissører? Peker kvinner på svakheter i beslutningsgrunnlaget? Hva med inkompetanse eller tilkortkommenhet på ledelse – mangelfull evne til å skape de rette og beste rammebetingelsene og vilkår for prestasjon og talentutvikling for og blant utøvere?

Mer debatt: De var visst trygdet grunnet helsa, men spreke nok til å ta dykkerkurs og være på fylla i to måneder


Å ta sitt lederansvar: Jeg tror situasjonen omkring «dommer-exiten» handler om dypere ting enn håndball, sport og urettferdig behandling i internasjonal idrett. Dette er kultur, lederstil, holdninger og tradisjoner som blir utfordret på ømme punkter.

Mange vil ha makt, men gjerne uten det ansvaret som følger med posisjonen. Man vil lede ut fra egne verdier og preferanser.

En trygg og selvsikker leder kjenner sin verdi, står i erkjennelse, kjenner sitt mandat og sitt handlingsrom. En slik leder har eierskap til det tiltrodde samfunnsoppdraget, og våger å møte realitetene selv om de smerter på et personlig eller organisatorisk plan.


Slike ledere vil ta imot tilbakemeldinger om systemfeil i takknemlighet og se sin mulighet til å ta ansvar i kraft av posisjonen til å iverksette endringer.

Det gjelder systemfeil som at IHF forutsetter at dommere i herre-VM må dømme herrekamper i nasjonale og kontinentale forbund (EHF), som gjør at kvinner som vårt dommerpar aldri får muligheten til å kvalifisere seg, ettersom de ikke får dømme herrekamper i Europa.


Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Rebecca Hansen, Norges Luftsportforbund, er lederkandidat i  Morgendagens Skiledere 

Kronikkforfatteren: Rebecca Hansen, Norges Luftsportforbund, er lederkandidat i Morgendagens Skiledere 

På forsiden nå