Kronikk

Dyrkamark er livsviktig

Politikerne bør tenke seg om både to og tre ganger før de vedtar nedbygging av en verdifull, ikke fornybar og livsnødvendig ressurs som landbruksjord. Vi får ikke ressursen tilbake før etter neste istid.

Grunnstoff: Konsentrasjonsvariasjon av arsen (As), Kadmium (Cd) og bly (Pb) i Europa. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa. (Data fra GEMAS: REIMANN, et al. (eds.), 2014. Chemistry of Europe’s agricultural soils. Part A: Methodology and interpretation of the GEMAS data set. Geologisches Jahrbuch, Reihe B, Heft 102, Schweizerbart, Stuttgart, 528pp. 

Saken oppdateres.

I Norge, som i alle andre land, er det et stort press på jordbruksarealene, spesielt i sentrale strøk. Utbygging av boliger og næringsbygg, samt bygging av nye og bredere veier, krever stadig nye arealer.

Jordbruk blir drevet der jorden er «flat», og det er selvsagt også der det er billigst å bygge. Hvor «verdifullt» et jordbruksareal er, avhenger av flere faktorer enn bare beliggenhet. Tilgjengelige næringsstoffer, organisk stoff og naturlig drenering bestemmer i stor grad hvilket potensial jorda har for jordbruket. Potensialet for å kunne dyrke opp jord er betinget av de geologiske grunnforholdene, først og fremst løsmassene som ligger over fjellgrunnen. I tillegg vil kunnskap om den geokjemiske kvaliteten av jordsmonnet bidra til å øke kvaliteten av den maten som blir produsert.

Tabellen under viser en gledelig utvikling på nasjonalt nivå med en reduksjon av nedbygging av dyrket og dyrkbar jord på hele 33 prosent. Av 8779 dekar som ble omdisponert i 2017, bidro Trøndelag med 1128 dekar, hele 13 prosent (803 dekar i Sør-Trøndelag og 325 dekar i Nord-Trøndelag).

Les også denne kronikken: Byer på jordet og jorder i byen


Malvik kommune har nå lagt ut den nye kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn. Her fremgår det fra konsekvensutredningen gjort av Multiconsult at 1182 dekar med dyrket eller dyrkbar mark vil bli omdisponert. Dette er mer enn i hele Trøndelag i 2017! Dette er i strid med alle anbefalinger om hvordan man skal håndtere klimaendringene med behov for mer beitemark og dyrkbart areal. Jordbruksorganisasjonene og staten er i år blitt enige om at det skal utbetales 525 millioner kroner til de som er hardest ramma av tørkekrisen. Dette kommer i tillegg til de ordinære utbetalingene over avlingsskadeordningen.

Selv om det skjer nydyrking skal man være klar over at den beste jorda allerede er dyrket og at det ut fra geologiske betingelser dreier seg om en ikke fornybar, ikke gjenvinnbar og en begrenset ressurs. (I et geologisk perspektiv er ikke ressursen fornybar før etter neste istid…). Dette har blitt tydelig kommunisert i tidligere kronikker, blant annet i Adresseavisen og i Bladet, forfattet av fagfolk ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) tilsvarer dyrka jordbruksareal kun 8,3 prosent (13.551 dekar) av Malviks totale areal. I tillegg brukes 1 prosent av totalarealet (1714 dekar) til innmarksbeite (Nibio, 2018).

Opptatt av debatt? Les også: I Haakon VII's gate blir trafikken verre og verre


Tall fra Kostra (Kommune-Stat-Rapportering, SSB) viser at jordbruksareal i drift i Malvik i perioden 2015-2017 reduseres for hvert år. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i denne perioden (ca. 330 dekar) blekner likevel satt i forhold med de 1182 dekar som forespeiles omdisponert i den nye kommuneplanen. Kommunen har derimot gjort et strategisk godt valg ved å legge arealer på Sveberg ut til næringsformål da dette området har liten verdi for jordbruk.

Studier av innhold av giftige grunnstoff som arsen (As), kadmium (Cd) og bly (Pb) viser at Norge har generelt mye lavere konsentrasjoner av disse grunnstoffene i vår landbruksjord enn resten av Europa. Dette skyldes at løsmassene og berggrunnen i Norge, som har vært dekket av is under siste istid, har vært utsatt for mindre forvitring enn sørover i Europa. De lave verdiene av disse mulig giftige grunnstoffene gjør vår landbruksjord ekstra verdifull både nå og fremover. Dette er også et salgsfortrinn som matprodusenter bør ta med i markedsføringen av norskproduserte produkter.

Mer debatt: Når de på raden foran reiser seg opp, blir det null sikt til banen for oss som ikke kan reise oss


Alle trenger mat. Grunnen til at du ikke dyrker og fôrer fram maten selv, men heller kan dra på jobb om dagen og gjøre det du ønsker på fritiden, er at det finnes bønder som gjør det for deg. Til matproduksjon trenger bøndene å jobbe på jord av en slik kvalitet at mat vokser på den. Langs Trondheimsfjorden, der vi finner marine sedimenter avsatt på slutten av siste istid, ligger indrefileten av jord til dette formålet. På nasjonalt nivå er det i Trøndelagsregionen og på Østlandet man finner de best egnete dyrkbare områdene, nettopp av geologisk betingete årsaker.

Politikerne bør tenke seg om både to og tre ganger før de vedtar nedbygging av en verdifull, ikke fornybar og livsnødvendig ressurs som landbruksjord. Den vil være tapt for all overskuelig fremtid.


Hør våre kommentatorer snakke om varslerbråk, Høyres nominasjon, Håkon Blekens raseri og om tiden da folk kjøpte plater

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Tabell: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord nasjonalt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå.) 

Tabell: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord nasjonalt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå.) 

Kronikkforfatter: Astrid Lyså er seniorforsker og lagleder ved Kvartærgeologi, Norges geologiske undersøkelse 

Kronikkforfatter: Astrid Lyså er seniorforsker og lagleder ved Kvartærgeologi, Norges geologiske undersøkelse 

Kronikkforfatter: Belinda Flem er forsker og lagleder ved Geokjemi og hydrogeologi, Norges geologiske undersøkelse  

Kronikkforfatter: Belinda Flem er forsker og lagleder ved Geokjemi og hydrogeologi, Norges geologiske undersøkelse  

På forsiden nå