Kronikk

Uforutsigbar og utrygg barndom kan skape syke voksne

Det er vanskelig å forstå at uavklarte opphold, lang ventetid og en lite optimal bo- og omsorgssituasjon er til barnets beste.

Mange flyktninger har hatt en vanskelig reise. Her viser en afghansk asylsøker overfylte biler da han reiste fra Afghanistan til Norge.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Jeg sover ikke noe særlig om natten, fordi jeg bekymrer meg veldig mye, og jeg er veldig redd for at vi skal bli tatt av politiet…og så hvis jeg får avslag på saken… og hva som skal skje videre...

Slik beskrev en afghansk gutt tilværelsen på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere i en nylig publisert masterstudie (Sundli, 2018). Han er en av mange mindreårige som kom til Norge som enslig asylsøker i 2015, under den mye omtalte globale flyktningkrisen. Som en av mange enslige barn på flukt fra krig og overgrep har han fått midlertidig oppholdstillatelse i velferdssamfunnet Norge.

Julie Sundli 

 

Tidsbegrenset oppholdstillatelse blir gitt etter Utlendingsforskriften paragraf 8-8. Kort sagt innebærer det at enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet kan få oppholdstillatelse frem til fylte 18 år, blant annet fordi norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur (Utlendingsforskriften, 2010, §8). Det har vært en jevn økning av bruk av begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige.

LES OGSÅ: - Han var en snill og fantastisk gutt

Vi vil hevde at begrenset oppholdstillatelse utfordrer FNs konvensjon om barns rettigheter som Norge sammen med de aller fleste land i verden har ratifisert (UNCRC, 1989). I FN-konvensjonens artikkel 3 heter det at barnets beste skal gis forrang i situasjoner som vedgår dem. Det er vanskelig å forstå at uavklarte opphold, lang ventetid og en lite optimal bo- og omsorgssituasjon er til barnets beste. Konvensjonens artikkel 22 er særskilt viet barn på flukt fordi disse barna trenger ekstra vern. Vi vet i dag at det å forstå sin egen livssituasjon, å være i stand til å håndtere denne livssituasjonen, og ikke minst å finne mening i tilværelsen er grunnleggende for menneskets helseutvikling (Antonovsky, 2000; Sundli 2018).

Marko Valenta 

 

Når barn som har flyktet fra krig og overgrep blir satt til å leve i redsel, alene med savn og søvnvansker, bidrar vi aktivt til å skape uhelse. Krenkede og utrygge barn blir dessverre ofte syke voksne. Flere rapporter har poengtert at å leve med midlertidig oppholdstillatelse har ført til en forverret psykisk helse blant enslige mindreårige asylsøkere registrert som blant annet selvskading og selvmordsforsøk (Garvik og Valenta, 2018; Sønsterudbåten, Tyldum og Raundalen, 2018). Hva gjør vi med det?

En enslig mindreårig asylsøkere er et barn under 18 år som søker asyl i Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar (UDI, 2017). I 2015 stod vi overfor den største humanitære krisen i nyere tid, noe som resulterte i at det kom totalt vel 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge (Garvik & Valenta 2018) – de fleste kom fra Syria, Afghanistan og Eritrea. Denne toppen førte til en økning i bruk av tidsbegrenset oppholdstillatelse for denne gruppen.

LES OGSÅ: Wara må stå asylrett i Stortinget

Gutten vi siterer i begynnelsen av artikkelen er en av de som lever under uavklarte forhold rundt hvorvidt han kvalifiserer til permanent opphold eller om han skal sendes ut av landet. Velger Norge å betrakte ham som en verdig eller uverdig trengende? Gutter som ham må kontinuerlig vurdere hvor lenge de makter å leve i uvisshet. For noen oppleves det tryggere å være på flukt enn å ikke vite hva du blir funnet verdig til å være.

Borgunn Ytterhus 

 

Bare i 2017 ble 556 ungdommer registrert som forsvunnet fra mottak for enslige mindreårige (Sønsterudbåten, Tyldum og Raundalen, 2018). Dette ble nærmest tiet ihjel av både myndigheter og media. Mange av oss visste ikke engang at det skjedde, og forsvinningene gikk derfor nærmest upåaktet hen. Hva om et tilsvarende antall norskfødte ungdommer bare forsvant fra skole eller hjem i løpet av et år? Hva ville vi gjort med det? Enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak har ingen foresatte som står opp for dem. Tvert om; de er sårbare i forhold til menneskehandel, kriminalitet og prostitusjon (Svendsen, Berg, Paulsen, Garvik og Valenta, 2018). Hva gjør vi med det?

Ved første øyekast framstår bruken av midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere som en filantropisk gest. Norge bidrar i den globale flyktningkrisen med å gi midlertidig tak over hodet, mat og klær til barn på flukt. Men gesten blir mindre betydningsfull når vi vegrer oss for forpliktelsen ved automatisk å gi dem et norsk statsborgerskap.

Opptatt av debatt? Les også: Arkitektene kjemper for å bevare gamle bygg snarere enn å rive

Vi må lytte til hva de enslige mindreårige asylsøkerne selv sier. Sundli (2018) finner at de ønsker trygghet og sosial støtte, venner, mestring gjennom opplæring og skole, og en meningsfull fritid. Akkurat som barn og unge flest. Flere trenger også hjelp til å bearbeide vonde og traumatiske opplevelser. Skal vi forebygge uhelse, og dessuten fremme sosial rettferdighet i flerkulturelle samfunn, kreves det handling på tvers av sektorer både fra politisk, administrativt, profesjonelt og personlig hold (Catarci, 2018). En start for disse barna er å bli anerkjent som en verdig borger. Og dét kan vi gjøre noe med.

Hør våre kommentatorer snakke om varslerbråk, Høyres nominasjon, Håkon Blekens raseri og om tiden da folk kjøpte plater

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå