Kronikk

Si hvordan du vil ha det som gammel mens du er frisk

Jeg har akkurat tatt helg. Etter en lang og travel arbeidsuke på St. Olavs hospital. Jeg har stått i det med begge føtter og begge hender. Med en hjerne som har hatt tusen ting å passe på, og som iblant mister konsentrasjonen.

«Det er nesten kveld når hun sitter der i rullestolen. Til en drosje, hvor man er prisgitt sjåførens språk og forståelse, eller til en kjøretur i rullestol over til Øya Helsehus. Hvor er respekten for mennesket blitt av?» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Gorm Kallestad,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Døgnet har jevnet seg ut, og har blitt like hektisk om det er dag eller kveld. Det er effektivitet som gjelder, og arbeidsoppgavene blir for mange for en stramt bemannet sykepleiergruppe.

Oppgavene forskyves fra skift til skift. Samhandling med kommunen krever dokumentasjon og meldinger sendt i riktig rekkefølge. Trusselen om avvik og økte kostnader ligger alltid i bakhodet.

Legene har et stort arbeidspress på seg. Ikke minst når det gjelder alt som skal dokumenteres riktig. Det skal ikke glemmes en endring i medikamenter eller annen oppfølging.

Les også: Trondheim sparer 500 eldremillioner på regjeringens nederlag


Det er ikke lenger slik at alle pasienter reiser ut på dagtid. Pasientene som har fått status ferdig behandlet, må på kort varsel forlate skuta. Klokka 14.58 tikker mailen inn fra kommunen – de kan tilby plass til Fru Hansen i dag.

I dag? Det er nesten kveld når hun sitter der i rullestolen. Til en drosje, hvor man er prisgitt sjåførens språk og forståelse, eller til en kjøretur i rullestol over til Øya Helsehus. Hvor er respekten for mennesket blitt av?

Det blir ofte altfor kort tid til god informasjon, til å varsle pårørende og ikke minst gi nødvendig omsorg. Kommunen får ledige plasser på kort varsel. Disse plassene skal fylles med en gang. Kan pasienten dele rom? Nei, egentlig kan ingen dele rom i denne fasen av livet. Med all respekt, man vil sove på eget rom! Det er få muligheter til å ønske noe som helst.

En oppfordring til eldre i dag: Si noe om hvordan du vil ha det mens du er frisk. Dokumenter det. Gi det til en person som står deg nær, og som du kan stole på, og som kan ta vare på det for deg og formidle det videre når det blir aktuelt.

Les også: Kommuner som skal slås sammen, sliter med å planlegge fremtidig eldreomsorg



Politikk og rutiner, varsler og avvik. Det er dette det handler om. Det handler også om antall pleiere på jobb, og lønn, samt hvordan greie å rekruttere flere til yrket. Arbeidsdagen vår gjør at unge sykepleiere vegrer seg for å arbeide full stilling. Tilbudet om full jobb på sykehuset er stort sett i bemanningssentret. Da må man være villig til å arbeide på alle sengeposter.

Sykepleiere slutter i yrket etter få år. Og når vi roper betyr det at vi klager! Andre har det like travelt. Vi vet. Men vi må begynne å snakke for oss selv og ikke gi oss. Vi har ansvar for akutt syke og døende! Vi berømmes når vi går dobbeltvakter, forskyves, og får sommeren til å gå rundt fordi sykmeldingene tikket inn. Jeg liker ikke ros for dårlig planlegging. Man vet alltid at det blir sykdom i dette yrket. Og hvorfor fungerer ikke bemanningssentret slik at vikaren er der med en gang? Er det så dårlig dekning rundt på postene på sykehuset at alle vikarer er opptatt hele tiden? Brukes vikarene til å dekke opp ubesatte helger og ukurante vakter? De skal vel primært være der ved sykdom?


Både kommuneledelse og helseforetak, samt helseminister, vet at behovet for sykepleiere er økende i årene som kommer. Yrkets «høye» status påpekes stadig. Som helseministeren uttalte tidlig dette året: «Sykepleierne er alltid foran. De er alltid der det skjer. De er alltid der pasienten er. Dette gir sykepleierne en helt spesiell ekspertise og erfaring. Og en helt spesiell utkikkspost i helsetjenesten». Eldreministeren bedyret at hun ville ha tøffere helgeturnus i eldreomsorgen. Og sammenlignet oss med pilotene. Men hun nevnte ikke lønn.

Opptatt av debatt? Les også: Vi må løpe og stresse for å nå forelesningene


Jeg blir sint og frustrert. Vi, sykepleierne, forsøker gang på gang å si ifra om at arbeidsforholdene er uakseptable, og at turnusen er for tøff. Lønna er for dårlig i forhold til utdanning og ansvar. Sykepleierne er nøkkelpersonell både i sykehuset og i helse og omsorgstjenesten i kommunene. Likevel er det umulig å få gjennomslag for det vi ber om. Helseministerens uttalelser klinger godt, men stemmer ikke med virkeligheten.

Kampen om eget personell til å ta seg av kjøkkenoppgavene, er en kamp om de små kronene i foretaket. Det er behov for eget personell på kjøkken fra 07 til 20 hver dag! Men her er det kroner å spare. Stillingen deles på dagtid ofte mellom to avdelinger. På kveldstid skal det nå forsøkes med en tredeling. Tross at middag serveres på ettermiddagsskiftet. Stresset er fullkomment. Mat og ernæring og ro rundt måltid anses som viktig i sykehuset. Pasientene screenes på vekt og inntaksbehov. Er dette kun for rutinen og at det skal gjøres synlig i dokumentasjonen, eller er det for at det skal komme noe ut av det?


Denne yrkesgruppen er heller ikke av de best betalte i foretaket. Her telles hver krone. Jeg skjemmes på foretakets vegne.

Mer debatt: Politiet i Trøndelag sliter med en aldrende bilpark. Sjekk snittalderen på bilene våre


36 års erfaring, og spesiell kompetanse. I alle disse årene har jeg stort sett jobbet på etterskudd med oppgavene. Fra jeg startet i yrket i 1983 som løpende nattevakt på medisinsk avdeling. Det var da jeg forsto hva jeg var i ferd med å innlate meg på.

Arbeidstida kortes ned for å effektivisere rapporttid. Sykepleiere møter på jobb for tidlig, fordi de er redde for ikke å være godt nok oppdatert. De gir av sin fritid. De dokumenterer på overtid. Langt fra all overtid meldes inn.


En oppfordring:

- Ikke møt opp før vakten starter.

- Dokumenter all overtid.

- Ønsket du 80 prosent stilling, så gå den.

Samvittighet og raushet. Det brukes mot oss hele tiden. Det er ledelsens ansvar å sørge for forsvarlig bemanning.

Samhandlingsrutinene mellom kommune og spesialhelsetjenesten er for omfattende.

Det strammes til på alle skift.


Hør våre kommentatorer snakke om KrF, Knut Arild Hareide, Kim Larsen og bråk på NTNU

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Kronikkforfatteren: Randi Elvebakk er spesialsykepleier i geriatri 
        
            (Foto: privat)

Kronikkforfatteren: Randi Elvebakk er spesialsykepleier i geriatri  Foto: privat

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå