Kronikk

Bør vi skrote julebordet?

Lønningspilsen, vinlotteriet, seminarvinen, sommeravslutningen, og sjefens bursdagsfeiring. I tillegg fristes vi av fredagspils, tippekampøl, lørdagsrødvin, terrassevin, ankerpils og krangledrink. På tide å droppe julebordet?

«Det er rett og slett drikkeanledningene det har blitt flere av, og ved disse anledningene drikkes det også større mengder enn tidligere. Julebordet er en slik anledning» skriver kronikkforfatteren.  Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Saken oppdateres.

I vikingtiden var det visstnok lovpålagt for en bonde å brygge øl i bestemte mengder, slik at en sikret tilgangen til alkohol i husholdet ved feiringer av innhøsting, jul, barnefødsler, bryllup eller begravelser. Disse anledningene var viktige ikke bare som feiringer, men hadde trolig også funksjoner som sosiale ritualer, hvor selve beruselsen også betydde inkludering i sosiale fellesskap på tvers av klasse, kjønn eller slektskap.

Det norske julebordet er i så måte en etterlevning fra en solid norsk juletradisjon hvor bonden inviterte sine ansatte, slekt eller venner til et juleblot hvor det skulle spises og drikkes godt. I moderne tid har juleblotet blitt en arbeidslivsbegivenhet, kalt julebord, hvor arbeidsgiveren inviterer de ansatte til et måltid på byen en kveld i høstmørket, hvor de ansatte kan spise og drikke på arbeidsgiverens regning. Først og fremst er dette ritual ensbetydende med hygge og fest, og det er i utgangspunktet ingen grunn til å kritisere ordningen slik sett.

Les også denne gjestekommentaren: Unngå den store juleskjelven


I en forskningsrapport med tittelen Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet fra Samfunnsøkonomisk analyse, heter det at «fravær på grunn av alkoholbruk koster arbeidslivet minst 1,1 milliarder kroner pr. år.» I tillegg koster den reduserte effektiviteten «dagen derpå» arbeidsgiveren ca. 500 millioner kroner pr. år i tapt effektivitet. Regner vi inn merkostnadene ved innleie av vikarer, overtidsarbeid og oppfølging av den ansatte, så koster det alkoholrelaterte fraværet arbeidslivet over 10 milliarder kroner hvert år, hevder de samme forskerne i sammendraget av rapporten; (Samfunnsøkonomisk – analyse.no Rapport 9 – 2018).

Vi står altså overfor et samfunnsproblem som koster fellesskapet enorme summer, samtidig som nytelsen og gledene ved alkoholbruk i arbeidslivssammenheng og i private sammenhenger, er noe de fleste av oss vil beholde. Julebordet er et eksempel på en slik glede.

Les også: Så mye synes barn at voksne kan drikke


Det samme kan sies om lønningspilsen, vinlotteriet, seminarvinen, sommeravslutningen, sjefens bursdagsfeiring og representasjonsmiddagen. Vi har fått så mange anledninger til å nyte alkohol på jobben, og julebordet er bare én anledning blant mange. I tillegg fristes vi av våre private fredagspils, tippekamp-øl, lørdagsrødvin, terrassevin, ankerpils, krangledrink, eller barna er utevin etc. Det har blitt så mange anledninger og om vi tenker oss nøye om, så kan vi lett finne en anledning til å nyte alkohol flere ganger i uka.

Selv skal jeg i de nærmeste ukene delta på fem potensielle alkoholdrikke-anledninger; Et lutefisklag med gamle kolleger, en pinnekjøttmiddag hos svigers, et rakfisklag hos en venn, en bacalaomiddag hos sjefen og et smalahovelag hos slektninger på Voss. Alt med god drikke til. Om jeg summerer sammen velkomstdrinken ved ankomsten, konsumert øl, vin og akevitt til selve måltidet pluss konjakk til kaffen til standardenheter (en SE tilsvarer alkoholinnholdet i ett glass vin, en enkel drink eller en liten flaske øl), så representerer disse – fremfor alt veldig hyggelige vennetreffene – et samlet forbruk på om lag fem standardenheter ved hver anledning: Fem middager med 5 SE ved hver middag betyr 25 SE. Det vil si den samme alkoholmengden som i 25 småflasker pils eller 25 glass rødvin i løpet av noen førjulsuker. Og da er jeg en måteholdsmann i egne øyne!

Opptatt av debatt? Les også: Jeg håper AtB ser galskapen i å kjøre med tomme ferjer over Trondheimsfjorden


Vi har fått en røykelov som virker godt, og det er få som protesterer over at vi blir pålagt restriksjoner over hvor og når vi røyker. Vi opplever ikke at noen presser på oss en røyk i sosiale sammenhenger, mens vi derimot ofte kan føle presset når vi velger avholdenhet i et hyggelig lag. «La nå bilen heller stå da», eller «ikke vær en festbrems i kveld er du snill!». Vi aksepterer at bilkjøring og alkoholkonsum ikke hører sammen, og vi aksepterer også å være avholdende når vi er på jobb, men langt fra alle forslag om alkoholfrie soner er like populære; I sommer kom det opp et forslag om å gjøre båtlivet til alkoholfri sone, men forslaget vakte stor motstand da ankerdrammen er et ritual mange gjerne vil beholde.

Det er altså et ubestridelig faktum at vi drikker større mengder alkohol enn tidligere, men fremfor alt så vi drikker mye oftere enn før. Det er rett og slett drikkeanledningene det har blitt flere av, og ved disse anledningene drikkes det også større mengder enn tidligere. Julebordet er en slik anledning, og om det hadde det vært den eneste gangen i året, så hadde det kanskje ikke vært noe å bry seg med.

Mer debatt: Jeg har aldri følt meg så mistrodd og nedverdiget


Sammen med de private anledningene betyr dette i praksis at mange av oss nyter alkoholholdige drikke ukentlig, og at vi drikker flere alkoholenheter ved hver drikkeanledning enn før. Når Akan i Norge har beregnet de alkoholrelaterte kostnadene for arbeidslivet til kanskje ti milliarder kroner i året, så burde vi innse at det samlede totalkonsumet faktisk skaper problemer også på andre livsarenaer. I familien, i venneflokken eller i kjærlighetsforhold. Vi som arbeider med rusbehandling til daglig møter også de pårørende som forteller sine historier; Om årelang redsel for at mamma eller pappa skal bli full og ubehagelig, om alle forsøkene på å dekke over slik at ingen utenforstående får vite hva som foregår, og om alt pappa- eller mamma-savnet som følger i kjølvannet av lovnader som aldri holdes.

Kanskje er det også på tide å skrote i hvert fall alkoholen på julebordet?


Hør våre kommentatorer snakke om: Ytringsfrihet ved NTNU, livet på venstresiden og julekalenderbonanza

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


På forsiden nå