Kronikk

Klimadugnaden – slik bidrar vi i NTNU

I kjølvannet av FNs klimapanels siste rapport, har debatten gått høyt om hva vi på samfunns- og individnivå kan gjøre for å unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming. Hvordan kan kunnskapsmiljøene svare på denne utfordringen?

«Over halvparten av NTNUs klimafotavtrykk er knyttet til drift av bygg og innkjøp av tjenester, materiell og utstyr» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Adresseavisen, Christine Schefte

Saken oppdateres.

For å svare på klimatrusselen og sette oss på sporet av en bedre framtid, har FN laget et veikart som forplikter aktører på alle nivå i samfunnet. FNs bærekraftsmål står sentralt i NTNUs nye strategi, og vi har forpliktet oss til å bidra aktivt til omstilling i samfunnet – også kalt det grønne skiftet.

Med dette har ledelsen ved NTNU gitt et klart mandat til alle ansatte om å bidra – både gjennom kunnskapsutvikling og formidling innen bærekraft og gjennom ambisiøse mål for å redusere vår egen miljøpåvirkning.

Det er vanskelig å bli tatt på alvor dersom vi ikke selv handler i tråd med kunnskapen vi formidler til våre studenter og eksterne samarbeidspartnere.

Les også Adresseavisens mening: Gladnyhet for trøndersk forskning


Utfordringene knyttet til bærekraft griper inn i svært mye av NTNUs virksomhet. Derfor er NTNU Bærekraft ett av universitetets fire tematiske satsingsområder for perioden 2014–2023. Området omfatter 19 institutter, sentra og forskningsgrupper fra de fleste fakultet, og dekker hovedtemaene biologisk mangfold, sirkulær økonomi, klimaendringer og smarte, bærekraftige byer. Flere aktører fra NTNU Bærekrafts fagmiljø bidrar også aktivt inn i FNs klimapanel og FNs naturpanel.

Etter fusjonen omfatter NTNU i dag vel 7000 årsverk og mer enn 40 000 studenter, fordelt på tre byer. Dette tilsvarer en stor norsk bedrift som i seg selv setter tydelige spor i omgivelsene. Spørsmålet er hvordan vi skal bevege vår virksomhet i en retning som bidrar i det store bildet?

Første utfordring er å skaffe seg oversikt over hva som er NTNUs reelle fotavtrykk. Siden 2010 har det vært gjennomført en rekke målinger og tiltak som i sum har redusert vårt energiforbruk med 15 prosent. Med to nye campuser og kraftig utvidet geografisk nedslagsfelt er det straks mer utfordrende å vite hvilke utslipp som oppstår hvor og hvem som i praksis kan gjøre noe med det.

Les også: Dette må vi gjøre for å kutte klimautslippene våre


Vår miljøambisjon avløses derfor i disse dager av en langt mer forpliktende miljøhandlingsplan som skal utvikles gjennom en omfattende innspills- og medvirkningsprosess. Hensikten er å identifisere de beste målene og tiltakene som NTNU kan gjøre i egen organisasjon. Bakteppet er her Norges internasjonale forpliktelser som blant annet er nedfelt i Parisavtalen. Dette betyr i praksis at rike land som Norge, med en langvarig velstandsutvikling i ryggen, må redusere sine utslipp raskere enn utviklingsland som så vidt har begynt på denne reisen.

Klimaregnskapet for NTNU viser at 25 prosent av fotavtrykket vårt kommer fra energibruk i form av elektrisitet og fjernvarme. Derfor er det sentralt i den kommende campus-utbyggingen at nye og eksisterende bygninger bruker minst mulig energi, både under bygge-, drifts- og gjenvinningsfasen. Gløshaugen inngår blant annet som case i flere store senter-satsinger og forskningssøknader knyttet til utvikling av null-utslippsområder (ZEN) og smarte, bærekraftige byer (+CityXchange).

Over halvparten av NTNUs klimafotavtrykk er knyttet til drift av bygg og innkjøp av tjenester, materiell og utstyr. For å rette fokus på dette området samarbeidet NTNU nylig med Trondheim kommune om å arrangere Climathon – et 24 timers verksted som arrangeres samtidig i 45 land gjennom EUs innovasjonsplattform Climate-KIC.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg vil med dette søke på den ledige stillingen som RBK-trener


Studenter fra 18 ulike nasjonaliteter jobbet dag og natt sammen med eksperter på sirkulærøkonomi og klima for å finne konkrete forslag på hvordan varer og tjenester som benyttes av NTNU kan bli mer klimasmarte.

Løsningene omfattet blant annet overgang til mer servicebaserte tjenester framfor produktinnkjøp og elektroniske plattformer for deling av forskningsutstyr og inventar.

Den siste store bolken i NTNUs klimaregnskap – beregnet til 31 prosent – utgjøres av reisevirksomheten til våre ansatte. Reiser er en nødvendighet innenfor akademia, fordi deltakelse på internasjonale konferanser, seminarer og forskningsmøter er sentralt i kunnskapsutvikling og faglig samarbeid eksternt.

Mer debatt: Ladejarlen er også i år en lyssatt båt som søker en trygg havn. Hvem tør slukke lyset for alltid?



Samtidig vet vi at når tilgjengelig kunnskap om transport og klimautslipp legges til grunn, vil både tjenestereiser og fritidsreiser med fly måtte reduseres i et utviklingsforløp som peker mot en global temperaturøkning under 2 grader celsius. NTNU investerer betydelige ressurser i forskning for å gjøre transportsektoren mindre belastende på klimaet, men vi kan ikke vente på at teknologien løser denne utfordringen for oss. Vi vil derfor ta konkrete grep for å oppfordre egen ansatte til å tenke gjennom sin egen reisevirksomhet og velge klimasmarte løsninger der dette finnes.


FNs bærekraftsmål og Parisavtalen har et klart budskap: Alle må tenke nytt omkring hvordan vi utøver vårt daglige virke. Vi kan ikke lenger ta for gitt den friheten som vi har blitt vant til gjennom ubegrenset tilgang på fossile brensler. Samtidig åpner disse føringene opp for ny verdiskaping, innovasjon og nye teknologier som skal ta Norge og verden gjennom det grønne skiftet.

NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden forplikter oss til å stille opp på den største dugnaden i vår tid.


Hør våre kommentatorer snakke om: Bråk og forsoning i Venstre, nye og gamle ordførere, kulturen i tall og årets nyord

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå