Kronikk

Hvor vil vi med byen vår?

Byutvikling slik den foregår i dag, er i for stor grad preget av kortsiktige særinteresser, snarere enn fellesskapets beste. Det er problematisk – ikke først og fremst fra et estetisk-, men fra et bredere samfunnsperspektiv.

Nav og kommunens helse- og velferdstjeneste på Falkenborg rett ved Sirkus Shopping: «Verken byggets plassering, arkitektoniske utforming, uteområdene eller sammenhengen med resten av bystrukturen har de egenskaper eller ambisjoner som skal til for å skape et offentlig sted for befolkningen i Østbyen» mener kronikkforfatterne.  Foto: RUNE PETTER NESS

Saken oppdateres.

De mange pågående debattene i (de sosiale) mediene viser at dette på ingen måte kun er et rent byplanfaglig synspunkt. Også Dagens Næringsliv adresserer det samme i reportasjen som nylig kåret byen vår til «Norges nye mathovedstad». Maten er knallgod, men Trondheim er «tilsynelatende en by av endeløse tirsdager» (D2 1.11.2018).

Byen skal selvfølgelig være en ramme for våre liv også i hverdagene, og ikke bare ved fest og for lørdagsturen til Nordre. Men hvorfor mener vi, DN og mange flere, at vi på tross av stor utbygging av boliger, handel og offentlig infrastruktur ikke har lyktes i å utforme, enn si å ta vare på våre fysiske fellesrom?

By- og bygningsutforming, med alle dets fasetter, er en speiling av samfunnets og fellesskapets verdier. Med de kritiske innspillene ovenfor i bakhodet, er det kanskje på tide at vi må spørre oss: Hva slags samfunn, og med det hva slags by er det vi ønsker å etterlate oss som et ekko fra vår tid?

Les også Adresseavisens mening: Etterlysning: langsiktig byutvikling


Vi befinner oss i en tid med bredere kunnskap og større ressurstilgang (og forbruk) enn noen gang. Det forplikter! Både i det private eiendomsmarkedet, med sin massive boligutbygging, og i den offentlige byggevirksomheten står vi nå overfor en situasjon hvor logikken for hvert enkelt prosjekt, med sine sterke egeninteresser, går på bekostning av målsettinger for det lokale og globale fellesskapet.

En slik prosjekttenkning og «frimerkeplanlegging» fragmenterer byutviklingen og fører til at prosjektene forholder seg kun til oppdragsgiver og investorenes egen logikk. Plan- og bygningsloven har riktignok noen virkemidler for å forhindre virkelig dårlige prosjekter, men resultatene av de siste årenes byutvikling viser at vi mangler gode nok verktøy til å oppnå kvalitet og variasjon i boligutbygging, i de offentlige byggene og i de offentlige rom.

Mye kan skrives om den senere boligutbyggingen, men her vil vi konsentrere oss om våre offentlige bygninger og byrom - de så viktige fellesrommene. Det er for tiden mye fokus på Midtbyen, men vi tør minne om at behovet for gode møteplasser er enda større i bydelene, der de fleste lever sitt liv i hverdagen. Det er nemlig i bydelene at fokus på lokalisering, bruk og utforming av de offentlige fellesrommene har kommet i skyggen av raskt og kortsiktig utbygging av boligområder, bilbasert handel og veiutbygging.

Opptatt av debatt? Les også: Selv om Horneland-saken nå er løst, ligger et interessant spørsmål igjen i luften



Et av mange eksempler på mislykket utvikling, er det nye bygget for Nav Østbyen på Falkenborg. Dette «offentlige bygget» representerer stat- og kommune for over 100000 mennesker. Med Nav, helse- og velferdskontoret og barne- og familietjenesten samlet, vil bygget sikkert oppfylle sine egne «effektmål» om samhandling, driftsfordeler, tverrfaglighet med mer. Men selv om det fungerer godt internt, er det et godt tilskudd til det offentlige rom? Verken byggets plassering, arkitektoniske utforming, uteområdene eller sammenhengen med resten av bystrukturen har de egenskaper eller ambisjoner som skal til for å skape et offentlig sted for befolkningen i Østbyen.

Dessverre er ikke Nav-bygget på Falkenborg et unntak – listen kan suppleres med en lang rekke andre prosjekter. Og ja, for ordens skyld, det finnes noen hederlige unntak. Heimdal Videregående skole er med sin integrering i lokalsamfunnet på Kolstad gjennom Kolstad arena, fotballanlegg med mer, et eksempel som bidrar til en god stedsfortelling på Saupstad.

Hva kan vi så gjøre for å utvikle bedre fellessteder? I utgangspunktet skal vi alle gjennom politisk valg, medvirkningssprosser og gjennom offentlig debatt bidra til å påvirke utviklingen av byen vår. Siden planlegging ofte er tidkrevende, kompleks og uoversiktlig, koker deltakelsen ofte ned til protester mot enkeltprosjekter. Dersom prosjektet kommer nært nok innpå oss, får vi en såkalt NIMBY-reaksjon (Not In My BackYard, eller «ikke i mitt nærområdet»). Slike protester er viktig, men bidra bare delvis til en bedre byutvikling. Det er ikke nok til å motvirke de store utviklingstrekk eller manglende i helheten i planleggingen. Vi må finne bedre modeller for planlegging, og det offentlige må ta en sterkere rolle, vise større ansvar som eier og utvikler. De er de enste som kan, og som har som oppgave å fremme fellesskapets interesser.

Mer debatt: Den organiserte barnefotballen skaper tvang og stress


Også vi innbyggere må ta vårt ansvar og aktivt bruke det demokratiske handlingsrommet vi har, sammen med våre folkevalgte. Gjennom å formulere identitetsskapende by- og fellesfortellinger som sier noe om vår historie, våre drømmer og forventninger, kan vi være med og sette premissene for hva som er god byutvikling. Slike «byfortellinger» eller narrativer om våre nabolag, bydeler og hele byen kan være en los i de komplekse prosessene i byutviklingen.

Klarer vi å lage fortellinger som ivaretar våre egne, og ikke minst fellesskapets drømmer og behov, så må offentlige myndigheter og aktører i eiendomsbransjen løfte blikket fra sine konkrete enkeltprosjekter. De vil måtte ta innover seg en overordnet helhet der aspekter som livskvalitet, bevaring og utvikling av lokale og globale økosystemer vil måtte stå sentralt.


La oss skape de mange gode fortellingene om livskvalitet, bærekraft, helsebringende og inkluderende fellesskap slik at vi kan utvikle gode byrom, bygninger og miljøer der vi kan møtes, trives i og være stolt av på tirsdager og alle de andre dagene i uken.


Hør våre kommentatorer og gjester i OmAdressert live fra Trøndelagsmøtet

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå