Kronikk

Det nye Norge må bygge på det gamle

Datateknologi endrer verden, men i jakten på det nye Norge er det lett å glemme at mesteparten av fremtidens løsninger skal bygges i samspill med den gamle.

Tidligere adm.direktør, Berit Svendsen, i Telenor Norge og konserndirektør Telenor Skandinavia under Lerchendalkonferansen i 2018 i Trondheim. «Jakten på det nye Norge» er årets tema.  Foto: MORTEN ANTONSEN

Saken oppdateres.

Under temaet «Jakten på det nye Norge» arrangerer NTNU, Sintef, Tekna og Norges forskningsråd den etter hvert så tradisjonsrike Lerchendalkonferansen i Trondheim. I det som er blitt en av Norges fremste møteplasser for deling av kunnskap og debatt om samfunnsutviklingen, skal deltakerne i år diskutere hvordan vi skal bygge nye arbeidsplasser og verdiskapning, i en tid der omstilling og digitalisering pågår kontinuerlig i næringslivet, offentlig sektor og utdanningsinstitusjonene.

LES OGSÅ: Norsk konkurransekraft i en digital verden.

Ingen har det hele og fulle svaret på hvordan vi i det nye Norge skal skape nye suksesshistorier. Utviklingen går så fort at mange av dem som fullfører studiet og går inn i arbeidslivet opplever at nyervervet kunnskap raskt blir utdatert. Likevel skal mange nye næringer og segmenter utvikles i årene fremover. At vi ikke kjenner retningen, betyr ikke at vi må la være å diskutere fremtidsscenarioer. Vi må dele og debattere mer og oftere enn noen gang.

Hans-Henrik Merckoll 

 

Noe av det som synes helt klart er at teknologi vil være helt avgjørende for utvikling og omstilling i de fleste næringer. Å sikre samspill mellom dagens løsninger og de nye, vil være krevende, men nødvendig. Her er tre temaer vi bør diskutere i jakten på det nye Norge:

LES OGSÅ: I verste fall kan hackere ta kontroll over hjertet til Marie

Bedre og dypere data. Big data har vi snakket om i årevis. I mer definerte problemstillinger vil dyp data være en raskere vei til målet. Med dyp data mener vi sammenhenger der fag- og bransjeeksperter bruker sin kunnskap til å sortere datakildene kritisk før kunstig intelligens overtar. Dyp data er helt spesifikke observasjoner og informasjon på et veldig begrenset område hentet fra for eksempel sensorer. Mens man ved bruk av big data samler inn data fra et bredt utvalg kilder som kan være relevante for en problemstilling, vil man ved dyp data samle inn kun den spesifikke informasjonen som etterspørres. Dermed slipper analytikerne å «skille» uvesentlig data fra viktig data. Potensialet er enormt.

For eksempel har IBM påbegynt et arbeid der sensorer koblet på fingertuppene kan måle trykk og vibrasjoner, og gjennom det avsløre tidlige tegn på Parkinson. Et annet eksempel er hvordan data fra en rekke kilder, blant annet barometermålinger fra mobiltelefoner globalt, nå kan gi svært nøyaktig værmelding for hvert minste lille sted på kloden. Det gjøres gjennom vårt meteorologiselskap The Weather Company, og vil kunne lette arbeidet for værutsatte yrker som blant annet piloter, bønder og oppdrettere. For de aller fleste aktører vil analyse av dyp data være mer hensiktsmessig enn stordata.

LES OGSÅ: Disse NTNU-studentene konkurrerer om oppdrag for næringslivet

Innovasjon og kreativitet. Dagens teknologi er smart, men den er ikke smart nok. Du må trene den og vite hvordan du skal bruke den. Til det trengs utdanning og kunnskap. Men vi trenger også noe mer. Alt i 2010 spurte vi 1 500 konsernsjefer og administrerende direktører i 60 land fra 33 ulike bransjer om å identifisere hvilken egenskap som er viktigst for fremtidig suksess. Svar: I en stadig mer kompleks verden er kreativitet viktigst av alt.

Svaret overrasker kanskje ikke, men så er det heller ikke nok for at Norge skal bli et konkurransedyktig samfunn i en verden med rivende utvikling på stadig flere økonomisk viktige områder. Vi må gjøre som IBMs leder i Norge, Arne Norheim, nylig uttrykte: «Vi må omsette kreativitet i innovasjon. Det er en krevende øvelse som undervurderes av mange norske ledere innen politikk, akademia og næringsliv». Sverige, Danmark og Finland er alle mer innovative enn oss, ifølge målinger.

Norske ledere må involvere seg i innovasjonsarbeid. Samtidig må de våge å miste oversikt for å få opp innovasjonstakten. Makt til å skape endring må skyves nedover i organisasjonene. Ledere som ikke tør, vil ende opp som flaskehalser og innovasjonstapere.

Grunnmuren må styrkes. Selvfølgelig kommer robotene. Naturligvis vil bygninger bli smarte og snakke med hverandre. Vi vil nok om noen få år ha selvkjørende busser i storbyene. Men vi får ikke et smart, grønt velferdssamfunn uten en solid, digital grunnmur. Vi skal ikke nødvendigvis erstatte løsninger som fungerer godt. Å kombinere eksisterende løsninger med nye skybaserte tjenester, er en del av fremtidens digitale grunnmur.

LES OGSÅ: NTNU-studenter skal bli verdensledende med en hale

Det er for liten oppmerksomhet om betydningen av IT-infrastrukturen og de digitale plattformene vi bygger våre tekniske løsninger på i Norge. Mens vi jobber med innovasjon bør vi samtidig ruste opp IT-grunnmuren vår. Den må konstrueres for å ta vare på eksisterende løsninger det ikke er nødvendig å bytte ut, samtidig som den gir nødvendig fundament for videre utvikling.

For å kunne ta i bruk sensorer, kunstig intelligens og dyp data, trengs et IT-fundament som legger til rette for nye løsninger. Selv om arbeidet med slike grunnmurer kan være lite synlig er dette arbeidet ikke mindre viktig.

Med skyteknologi kan virksomheter realisere potensialet som ny teknologi representerer. Nye, spennende digitale løsninger betinger ofte at flere typer skyløsninger spiller sammen og samordnes sentralt. Det er denne typen løsninger som vil utgjøre den tekniske grunnmuren. Uten overordnet styring og sikker kontroll innebygget i fundamentet, går man glipp av mulighetene til raskt å dra nytte av ny teknologi og tjenester levert i skyen.

LES OGSÅ: Klekker ut de tekno-smarte løsningene

Skyet fremtid gir lyse utsikter. Vi vet ikke hvordan det nye Norge vil se ut, men vi vet at ny teknologi vil spille en avgjørende rolle i et tett samspill med den gamle. Digitale løsninger vil bli bygget på skyløsninger, og det er ingen grunn til å vente med å konstruere en sikker og fleksibel grunnmur.

Smarte virksomhetsledere og myndigheter – inkludert den nye og svært etterlengtede digitaliseringsministeren, må gjøre det som er nødvendig for å være godt posisjonert for fremtiden. Kreativ innovasjon gjennom bruk av dyp data analysert i skyen er en del av løsningen. Viktigst er likevel den digitale endringsviljen og gjennomføringskraften om vi skal lykkes i jakten på det nye Norge.

Hør våre kommentatorer snakke om ny regjering, trønderopprør og kommentatorbråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


 
På forsiden nå